- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
47

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hadde trylt deres sind. Sat de ikke der og stridgraat,
og fortalte os ting som der ikke var mening skapt i! Saa
plukket de os og kysset os, og fæstet os, ja os paa
brystet; de vilde gjerne være pene om han skulde komme i
den nye buggy’en sin.” Den gamle bøier tilfreds hodet,
for han vet da at han har levet.

Trods al gamlingens prat var der ikke en eneste én
av de andre som la merke til hvad han sa; ti en flok
sommerfugler kom i kaat lek flyvende over engen drikkende
nektar av ørsmaa. skaaler som blomstene hadde skjænket
i. Hver eneste liten smaablomst gjorde sig saa yndig den
kunde; — de vilde saa gjerne ha besøk av en sommer
-fugl.

Midt i præriens søndagsstilhet stod hist og her
bortover en og anden slaamaskine og høirive og mindet om
gaardagens tunge slit. Av slaamaskinen lugtet slitt jern
og maskinolje der den stod ute i faaren, færdig til at
spændes for saasnart duggen gik ut av græsset imorgen.

Efter landeveiene saaes nu og da en let støvsky efter
en cykkel eller en buggy; for som det led frampaa
ettermiddagen, maatte folk ut at lufte paa sig. Og hyrekaren
hadde hastverk med at komme sig frem; for han maatte
hjem til chores-tid, han. Saa skulde han faa gjøne litt med
den jenten, var der ingen tid at gi bort, — nei, sandelig om
der var.–––––

III

Ukene gik, og maanedene skred. Sletten skiftet dragt
ret som det var. Det underlige var at dette la
menneskebarnet ikke merke til hvis det ikke stanset i
travelheten sin og rettet paa ryggen.

Det er mot kveldingen rundt midten av oktober. De
endeløse vidder laa der i den rene luft og rigtig aandet
høstfred: — det modne og fuldendte livs tilfredshet.

Stilheten laa over det hele landskap. Vaarens uto og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free