- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
72

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

alle enger, og den hvite morgentaake krullet sig i store,
fantastiske slyngnmgef over skoglundene, især langs
creek’ene, og englerken og rødkjelken sang som om de
skulde ha betaling for det, mens borte fra Muffene
præ-riehønen nu og da lot høre sit ho-o-ho, som for at
op-muntre sangerne — og saa hist og her fra farmene rundt
omkring en kobjeldes friske ringlen ut i den lette
morgenluften, som dens eier reiste sig og ristet duggen ut
av den haarete pelsen, — ja den som ikke kunde vaakne
op og glæde sig ved at være menneske paa en slik
morgen, maaite være saa død som en ramsaltet sild!

Våndet var saa koldt at det bet i skindet da vi drev
nede i creek’en med at ta minnotvs. Men saa tok det da
heldigvis ikke saa længe med den del av forretningen.
Det var derfor i et humør som var i fuld samstemthet
med den vakre morgen, at vi satte os i baaten og rodde
over laken — til de happy hunting grounds, som han Erik
kaldte det. Det var paa Lake Billesby vi fisket den dagen.

Men — nede i det kjølige dyp lot der dog ikke til at
være noen som hadde ventet paa os med længsel. Vi
bød de herligste retter vi hadde. Vi lokket med list og vi
lokket med lempe, men ikke liv at faa. — Da middagen
kom, hadde vi en liten gjedde og et par perch; de stekte
vi da, og saaledes “fik vi da raat i os,” som
nordlændin-gene sier.

“Vel,” mente han Erik da vi laa i græsset og røkte
efter middagen, “han biter vel naar sola glader!”
Dertil bemerket jeg i halvsøvne, at det var visst paa tide han
begyndte da, hvis han vilde træffe mig, for jeg tænkte
ikke at bli sittende paa laken om natten.

Da vi nu kom til baats igjen, var det som om noe
gik i baklaas mellem os. Hver hadde sin egen mening
om hvordan vi burde fiske den eftermiddagen, og alle
forslag fandt like stor unaade. — Han Erik vilde
bestemt at vi skulde gi os til at trolle. Dette uttryk hadde
han lært av en gammel valdres som ikke kunde si troll

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free