- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
74

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

syntes de to andre var dumme og vil de det som der ikke
var mening i. — Men jeg satte mig da i aarene og mente
at hvis’n Erik endelig vilde fiske eiter krøtermat, saa fik
han bare se til at faa greiene sine i våndet, — nu rodde

jeg-

Min bemerkning maa ha faldt ind i hans sind med en
viss sprængkraft. Han lot mig med stor tydelighet vite
at han nok kunde nævne de ganger at jeg hadde følt
mig baade stolt og taknemmelig ved at faa noe av "den
rare krøtermaten.” — Ellers skulde jeg da slippe at ro
for ham! Hvis jeg endelig vilde reise hjem uten fisk
til søndag, saa skulde jeg bare ro i land straks, for ikke
hadde han set noen pike i denne laken.

Da først bet det mig rigtig. Det var derfor ikke i den
mest kameratslige tone jeg raadde ham til at gaa til en
dygtig øienlæge og faa øinene sine undersøkt. De maatte
visst være blit daarlige det sidste aaret.

Saan kjeglet vi hele laken bortover. Han Halvor sa
ikke større, der han sat bak i skotten og stelte med fluene
sine. Fra den maaten han røkte paa, var det dog let at
se at ikke han heller var i noe solskinshumør.

Men nu var jeg kommet saa nær et av vore velkjendte
pike-hul at jeg simpelthen ikke kunde ro forbi. Jeg
likesom kjendte det paa mig, at her stod han nok idag ogsaa.
Og han skulde nok til pers efter at jeg hadde holdt paa
med ham en stund.

Uten at si noe til de andre skjøt jeg ind aarene og
listet ned ankeret. Han Erik sa ingenting. Han la bare
albuene paa knæene, lot hodet synke noe framover;
derved fik ryggen hans, som snudde mot mig, et noksaa
utfordrende krøll paa sig. Han Halvor var nu færdig, lot
det til, med de flue-greiene sine. Han lænte sig bakover,
fandt frem Prince Albert-boksen og ia sig saa til at røke.
Ingen av de to agtet altsaa at fiske. — Ja, slikt kalder
jeg at demonstrere! — Deres slette lune var sandelig
ikke greit.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free