- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
75

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vel, jeg lot dem bare forhærde sig. Jeg var blit saa
forhippet paa at ta en pike, at der skulde mere end som
saa til at forstyrre mit gode forsæt.

Og — jeg var ikke saa snart kommet tilbunds før jeg
merket liv dernede. Jeg fornam det et par ganger, men
mest bare som et pust forbi kroken. —- — Naaja, tænkte
jeg; gi dig bare tid, du, saa skal jeg nok lure dig!
Dermed trak jeg op snøret, tok saa den peneste minnow jeg
kunde finde, satte den paa, og stiltret mig saa tilbunds
igjen. Jeg brukte nemlig drop-line. — Jo, ganske rigtig:
der var det igjen! Saa lot jeg agnet bænge dyrende
stille et øieblik, slog saa til, og — kroken gik ind! Men
du verden, det var mest som at hale paa en tømmerstok,
saa tung var denne skabningen. Ja, er dette her pike,
tænkte jeg, saa er det en som er kommet til skjels aar og
alder! Jeg hadde saavidt tid til at kaste øinene paa ’n
Halvor, og jeg saa der var kommet et eget liv i hans
an-sigt, skjønt han smattet paa rornro6-pipen med samme
stoiske ro som før. Og krøllen paa ryggen frammenfor
mig var næsten borte.

Med stor forsigtighet fik jeg da endelig halt op. Og
der laa den! Svinet! Om jeg saa naar fader
Metusa-lems alder, skal jeg aldrig glemme det frydens brøl som
mine to staldbrødre satte i med da de fik se hvad jeg kom
op med. For det var ikke noen almindelig latter, —
det kunde jeg kanske ha tilgit dem. Nei, de skraalte,
de hylte simpelthen fryden ut. Forresten, — ja det var
nu ikke saa rart heller. For det var slet ikke en fisk jeg
hadde paa kroken. Det var en ukristelig stor skildpadde.
Og saa vortet og sleip og gamme! og fæl og styg, at du
skulde aldrig ha set maken. — Og kroken sat langt nede
i halsen paa den !

Ja der tik du steik! knegget n Halvor saa inderlig
fornøid.

“Der f aar du suppe til søndags!’’ fald n Erik ind.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free