- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
79

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

med skjæbnens ublide spil. Og da han Halvor tok en
vakker pike til, kom jeg næsten i humør igjen.

Som jeg nu sat der og hadde git op alt haab, kom det
pludselig for mig at jeg skulde begynde at lete op
igjen-nem våndet. Jeg fik saa allikevel ikke noe ved bunden,
hvor de andre karene holdt til. — ja, det gjorde jeg da.
Jeg halte ind en fot eller saa av snøret ad gangen, lirket
og leet litt, og holdt saa stille et grand. Saan holdt jeg
paa til jeg kom en ca. 2 fot fra baaten. Der faar jeg
pludselig nap, og i næste øieblik sat jeg der med den
deiligste crappy mellem hsendene. Den kunde ikke være
langt fra to pund, den fisken.

––-Da skal du tro de to andre gaukene sang ut! —

“Nei, se paa ’n Ole, du! Hvad i al verden skal du med
den der, du.”

Dog, ikke et ord kom over mine læber til svar. Jeg
satte bare minnow-bøtten saa nær at jeg kunde naa den
i en haandevending om det skulde trænges. Det tok mig
ikke mange øieblik før jeg hadde agnet ute igjen.

Denne gang lot jeg det dog ikke løpe helt tilbunds.
Jeg stanset snøret mens det løp, og begyndte saa
forsig-tig at stiltre mig opigjennem våndet. Det skulde nu
straks vise sig enten dette var en ranglefisk eller om den
hadde flere i sit følge. Jo, ganske rigtig: da jeg var
kommet omtrent paa samme sted som forrige gang, fik
jeg et tilforlatelig nap, og crappien sat paa igjen. Da
skjønte jeg ogsaa hvad klokken var slaget! Slik som
disse to fiskene hadde bitt, var jeg skraasikker paa at
crappy-stimen, stod like under baaten.

Ikke et muk mælte jeg. Men hændene skalv under
den sterke spændingen som huserte i kroppen. Og nu
gjaldt det at skynde sig. Solen holdt allerede paa at
kaste lange skygger vest paa prærien der længst ute, saa
der kunde ikke bli tale om mere end en 15, høist 20
minutters crappy-fiske til den dagen.

Men tror du han Erik og ’n Halvor kunde bekvemme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free