- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
98

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

der og ser paa hende som et tirret dyr. Saa snur han sig
mot væggen og lægger sig til igjen.

Da ho Ane Katrina har gjenvundet likevekten, blir
hun staaende og ser borti sengen, undrende, som om hun
stod overfor noe hun ikke rigtig forstod. I over 35 aar
hadde ufreden mellem dem holdt paa, men aldrig før
hadde han dristet sig til at lægge haand paa hende.
Øi-nene videt sig ut, blev runde, og brandt i et stort lys;
næseborene blev saa store; hun trak veiret tungt som en
der ligger i aandenød. Og saa var det ikke frit for at
hun lo. Engang for mange aar siden hadde hun i et
bryllup drukket et par drammer — livet med han Simeon
hadde set saa haabløst ut den gang — og hun hadde altid
husket det siden; for hun var blit saa kaat og let i
kroppen, og saa merkelig glad, og følt saan fristelse at gjøre
noe rigtig lystig. — Akkurat saan følte hun nu. Og der
var noe saa ertende indbydendé ved den sinte, ihopkrøpne
skikkelsen i sengen at hun ikke kunde staa imot. Hun
kjendte hun var ikke sint — nei, hvordan kunde hun
være sint, for hun visste jo paa en prik hvad hun vilde
gjøre, og hvordan hun skulde bære sig ad med det —
aldrig i sit liv hadde hun været klarere i hodet: —

Hun gik borttil sengen og tok i nakken paa han
Simeon. Hun hadde en stor, senet haand med usedvanlig
lange fingrer som kunde ta godt tak — nu grep de til!
Den andre haanden sopte teppet av ham og tok tak
læn-gere nede paa kroppen. Hun rykket ti! og rettet sig op,
et suk undslap hende, og der hadde hun han Simeon
framme paa gulvet. — Haanden i nakken slap ikke. Og
der paakom hende en væmmelse over at hun skulde være
fordømt til at leve med en slik halmsæk. Og saa bar det
ut igjennem kammerset med dem, — han fore, hun efter
med haanden i nakken paa ham. Da hun kom til bordet,
satte hun ham ned paa stolen hun hadde sat fram for
ham. Og saa hørte hun sig si et par ord som hun maatte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free