- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
121

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

are you tonight, old girl?”–––-Saa tok han noen tørn

med sveiven, stanste for hver omgang og nikket
betænk-somt: “Aa hæ ! — Aa hæ ! — Snu dig nu !”

De andre lo; livstegn var der ikke i Forden,

“Nei, ikveld er hun tvær!" sa Mr. Ingolf. Dermed gir
han sig til at synge og sveive i rytmiske omganger:

Lizzie, Lizzie hoi,

Lizzie hoi,

Lizzie, Lizzie hoi,

Lizzie hoi,

Lizzie, Lizzie hoi,

Lizzie hoi!

Forden gav noen hæse suk og stod der den stod.

“La mæ krænk’n!’’ — Molla hev sig raskt ut, kom og
vilde skyve ham unna. Derved opstod en brytekamp
mel-iem dem, som endte med at Mr. Ingolf saa sit snit til
at gi hende godkjake, men fik til gjengjæld en varm vaffel
det sang efter; og saa bar det til at rende rundt Forden
med dem, han fore og hun efter saa det suste i skjørtene.
— Molla kunde ikke naa ham, stanste og krænket Forden,
som gik med en gang, men da sat Mr. Ingolf paa hendes
plads, og saa blev det han som kjørte. Hele tiden
fortalte han skrøner og kom med gaater, og altsammen om
Forden, — vaagsomme, frivole, men uimotstaaelig
pud-sige; bedst det var kjørte han over en ujevnhet i veien
uten at sakke farten, lot som han holdt paa at sprætte
gjennem taket, ynket sig sørgelig for hver gang, og kom
straks med en ny rispe om Forden.

Bare en kveld til fik gamlingene lov til at være med paa
storskuta. — Men de to andre var ute og kjørte, saa
paa høstmaanen, kom sent hjem, blev sittende længe ute i
autoen, og hadde om morgenen ved frokosten rare
hemmeligheter sig imellem som de gottet sig svært over. —
Forældrene hadde aldrig set Molla saa livlig, — de var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free