- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
123

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stet sig opi, og gjorde sig et erend bortover ti! Hoyum’n.
— Og der gik det akkurat som lian frygtet, derborte
hadde de aldrig tænkt paa en ny car iaar; de hadde to
gaaende hele tiden. Hoyum’n var saa lei al denne sjauen
at han var tilfreds der ikke fandtes en eneste auto i hele
verden.

Ole kom hjem til Molla med denne tidende. Han var
saa harm at han ikke sanste paa at barnet trængte
op-muntring; men saa sat der som en glæde hos ham og over
at han denne ene gangen hadde faat ret — nu kunde de se
hvor vettet sat her i huset. Han stilte sig op foran Molla
som et straffens ris —: Imaara den dag maatte hun bringe
denne herligheita borte i shed’n tilbake og se at faa
pengene igjen !

Molla sa ingenting og gik op og la sig, laa næste dag,
de to følgende ogsaa, — mat smakte hun ikke. Hun
visste dette var dauen, var saa sikker paa det at hun ikke
gad snu sig i sengen. Det saug saa vondt under brystet,
og jo længer hun laa, des værre blev suget. Hun slog
øinene op og saa træene røre sig utenfor vinduet, men de
hadde ikke liv; hønsa kaklet og lokket ute paa gaarden,
der stod en kalv borte i fjøset og rautet efter drikke —
hun hørte altsammen og var aldeles don’t care der hun laa
i sin sløve døs og ventet paa enden. Hun hørte
foræl-drene trætte nede i stuen saa snart faren kom ind, og
syntes det var for galt de ikke kunde la hende faa dø
i fred. Hun klaget sig ikke, men tilstod for moren, at det
var under bringa det sat — det saug saa ilde!

Selv om Mali ikke hadde faat den besked, vilde hun
været sikker paa barnet ikke kunde staa dette her; det
hadde aldrig hændt før, at Molla ikke vilde ha mat til
rettan tid, hvad saa end stod paa, og nu var det over tre
døgn hun ikke hadde smakt andet end vand! — Mali
be-gyndte at mase paa han Ole, at han maatte hente doktoren
straks. Dette var hjertefeil, barnet kunde slukne for
dem hvad øieblik det skulde være. — Herover skapte han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free