- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
124

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sig toppende gal, og mente som var. at det fik nu bare
være hvad feil det være vil, syntes han, — ja, syntes hun
virkelig ikke de hadde hat utgifter nok nu paa en stund!

Hvad laa hun der og drog sig efter, friske mennesket?
— Hadde hun skadd sig kanske ? —

Men da Molla blev liggende den fjerde dagen ogsaa
uten at ta næring til sig, gik moren over middag hen og
kokte tomatsuppe til Molla — der fandtes ikke noen mat
hun likte bedre selv, hun visste den var styrkende, og at
Molla var glad i den. Hun øste i en skaal, bar op, og
satte den paa bordet foran sengen.

Molla blev lei paa moren forat hun ikke kunde la hende
ligge i fred. Men fra den suppen stod slik en rar duft.
Molla faldt i tanker paa om moren virkelig hadde hat
sukker i; for det fikte ikke faren, han sa det var synd og
fraadseri at ha sukker i saa god suppe. Duften kildret
hende i næsen, hun smakte den i halsen, den uroet hende
slik at hun ikke fik ligge i fred. Hadde moren virkelig
dristet sig ti! at ta sukker? Uten at tænke paa hvad hun
gjorde, reiste hun sig i sengen, tok en skefuld og smakte
paa suppen, maatte smake en gang til, og saa var der
sukker i! — Hun spiste alt der var i skaalen og kjendte hun
var forfærdelig sulten.

Og saa var det som det ikke var saa forfærdelig galt
længere. Hun stod op og kastet paa sig en gammel kjole,
kom ned og spurte om der var mer suppe igjen; alt der
var, spiste hun, gik ut i spiskammerset, hvor hun fandt
nybakt rugbrød, som var det bedste hun visste. Da
be-gyndte hun at ta næring til sig for alvor. Siden gik hun
ut og tok sig en rundtur, var i fjøset og stalden og
hønsehuset, blev staaende en lang stund og se paa ny-earn.

––-Noe rørte sig i hende, hun kjendte hun blev het, det

flimret for øinene, hun kunde tydelig høre det suse
gjen-nem sig, hændene hadde knyttet sig haardt.

Da det blev nonstid, hadde hun været oppe og pyntet
sig, men satte sig tilbords med forældrene; — det saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free