- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
125

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

begge, at nu kom hun sikkert til at staa det, for hun
forsynte sig som der ikke var bund i hende. Hun svarte
naar hun blev spurt, men ellers sa hun ikke noe. Saa snart
hun var færdig, tok hun Forden og strøk av gaarde.

Den kvelden kom Mr. Erlie Ingolf til at mindes saa
længe han levde. Det kom av at han hadde begaat to
taktiske feil: han hadde snakket for meget om sig selv
— det var det ene, og saa hadde han tat galt maal av denne
landsens uskyldighet borte fra Willow Creek — det var
det andre, og det var værre.

Hun fandt ham paa den restaurant hvor han pleide at
spise; saa uforstandig hadde han været, at han hadde
traktert night lunch der en kveld de kom fra movien, og
fortalt at det var her han spiste. Han kom plystrende
ind; hatten litt paa snurr paa det lyse hode, saa sig om
efter den bedste plads, og traf hendes tilforladelige ansigt
som sat der og saa bent paa ham, — Han var virkelig
opraadd et øieblik, syntes det var for kujonagtig at flygte
bare fordi denne trønder jenta sat der; og saa gjorde han
det han ikke for noen pris burde gjort: han kom og
hilste, spurte saan halvt hjertelig hvordan det stod til.

Jo, hun kunde ikke klage, de hadde forresten ventet
paa ham. Hun trak en stol frem ved siden av sig og bød
ham sætte sig, og Mr. Ingolf satte sig!

Det var ikke saa let for ham altid at holde ord, skulde
hun tro, han var ikke sin egen herre; straks han kom
hjem herom dagen, hadde firmaet sendt ham ind i et andet
county, nu visste han sandt at si ikke hvad tid han kunde
komme bortover.

Molla tok forklaringen merkelig forstandig. Det blev
vel raad med det naar de nu fik begynde for sig selv og
han blev sin egen herre. Hun rakte ham spiseseddelen —
nu maatte han værsgo bestille!

Da saa han paa hende. Tak, han trodde ikke han
skulde ha noe ikveld, han var bare kommet indom for
at træffe en kunde.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free