- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
41

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kelig menneske; hun trivdes aandelig, og hun
trivdes legemlig. Sundheten stak ut av hende som
elektriske straaler. Denne første gudslivets rikdom
varet underlig længe hos hende; kanske kom det av
at hun var saa meget i det stille. Faren var
nærmere til virkelig at beundre en kvinde end
nogensinde tilforn i sit liv; men hvad det var som gjorde
hende saa kjæk, hadde han ikke greie paa.

Ikke før den næste vaar fik hun noget at drages
med som gav hende kvide. Det seg paa hende litt
efter hvert; halvt ubevisst holdt hun paa at skyte
det fra sig og kjæmpe imot; men det seg paa, blev
tyngre og tyngre, til hun en dag maatte tilstaa for
sig selv at der var noget som laa og trykket og
gjorde vondt. Det var farens forhold til Gud. Hun
kunde ikke andet end sørge over det. Det var saa
sørgelig at vite at han skulde gaa der og ha det
slik .... At han ikke selv skulde forstaa hvor
galt dette var, — nei det kunde hun ikke begripe.

Nu skulde man ha ventet at en saa liketil natur
som hun, hadde gaat bent til ham og snakket om
det, men — hun gjorde det ikke. Ungdommens
karakteristiske skyhet og indesluttethet overfor
aan-delige ting holdt hende tilbake; og saa farens
mangel paa forstaaelse, — paa evne til at forstaa; det
var kanske det værste. Og nu var de begyndt at
komme saa godt ut av det med hinanden ogsaa;
han likte sig bedre og bedre derute, og blev derved
lettere at omgaaes. Hun kunde ikke andet end
lægge merke til hvor godt han likte sig, og hvor
tilfreds han var. Men nu følte hun dunkelt at skulde
hun gi sig til at grave sig ind i hans hjertefor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free