- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
65

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hele syntes nok saa rimelig, og han kj endte sig
næsten frisk.

Med sin ubeskadigede arm kastet han resolut
tæpperne av og dreiet sig paa den friske side ut av
sengen. Men straks hans bare fot tok mot det
kolde gulv, begyndte han at skjælve av kulde, saa
han næsten ikke kunde holde sig oppe. Men naar
han nu først hadde tat dette paa sig, saa jamen! —
Han hadde tænkt det ut saa nøie paa forhaand,
hvordan det hele kunde gjøres: Frammenfor
sengen stod en stol, det visste han; denne kunde han
makelig række fra sengen. Paa den vilde han
hvile overkroppen, mens han drog den anden
halvdel av legemet opunder sig. Saa kunde han vel —
paa en eller anden maate — skubbe stolen
framover litt, og saa hale sig efter paa samme maate
som før. Dette rak han imidlertid ikke til at faa
prøve; straks han traadte paa gulvet og hadde faat
fat paa stolen, grepes han — som før er fortalt —
av en frysning saa sterk, at han rauk overende.

Det blev et tungt stræv for Mabel, før hun fik
basket ham op i sengen igjen. Da det endelig var
gjort, og hun hadde faat varmen til og faat det
nogenlunde varmt, tænkte hun ikke mere paa søvn
den nat.

Hun satte sig paa en stol framfor ovnen med
benene i kors paa vedkassen. Angsten var blit
borte. Isteden krøp der litt efter litt ind i hendes
sind en kold forstandig bestemthet. Nu sat hun
der og saa utover fremtiden; prøvde at lede sig ut
den vei hun skulde ta. Hittil hadde hun veket
ræd undav, hver gang tankerne bar dit — som et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free