- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
66

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

barn der vises ind i en mørk og fremmed stue. Nu
gik hun ind, helt ind, lukket døren bak sig og
prøvde at finde sig tilrette derinde.

Een ting maatte hun se at faa greie paa straks:
var det hendes pligt at bli hos faren? Ikke bare
disse faa ukerne til vaaren kom, og hun kunde faa
ta ham ned til staterne, men altid?... Saalænge de
begge var ilive?... Var det virkelig hendes pligt?
.. .Og kald?... Var det Guds vilje med hende?...
Var det derfor han hadde latt hende fødes til
verden, — git hende ungdom og rikdom, og de sterke
længsler til livet ?.... Det var som én var usynlig
tilstede like ved siden som spørsmaalet delte sig op
under analysen.

.. .Nei, det var da vel ikke meningen. For han
kunde jo faa sig en rigtig flink sykepleierske — saa
god raad som de hadde... Eller han kunde lægge
sig ind paa et sanatorium eller hospital og der nyde
virkelig expert pleie? Javist kunde han det, og faa

det saa meget bedre Det var da ingen mening i

at hun skulde gaa og kaste sig bort slik — til ingen
nytte... Hun lysnet til ved tanken.

.. .Hvad mente moren?.. Rart hun ikke hadde
tænkt paa det før... Hvad vilde moren ha gjort,
om hun nu var i hendes stilling?... Men straks
morens billede stod for hende, maatte hun
uvil-kaarlig smile, saa urimelig forekom det hende at
moren skulde ha villet reise sin vei... Naaja, men
saa var nu det ogsaa noget ganske andet, for hun
var nu konen!.... Da tok det til at klinge dypt
inde i hendes væsen ensteds, vagt og vakkert som
en fjern tone i en stille sommerkveld: “Nu faar du

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free