- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
79

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

næsten paatrængende. Den nød hun prøvde at
skjule, stak saa underlig igjennem. “For du
skjønner da det,” prøvde hun at spøke, “at en
saa-pas bra arbeidskar som du er, slipper vi ikke fra os
saa længe vi kan fø ham... Vi skal nok finde rum,
skal du se!”

Det endte med, at han gav sig til der for natten.
For kvindfolk og kjærringer skulde en ikke trættes
med uten i nødstilfælde, lo han. — Ja, hun visste
kanske ikke det ? —

Efter kveldsmaten blev de længe sittende inde
hos faren og prate. Mabel syntes det var saa
hyggelig, og var saa ræd for at samtalen skulde gaa
istaa. Ved alskens smaa knep fik hun den paa glid
saa snart der blev en stans. Det gik saaledes langt
over sengetid, og endelig brøt presten tvert av.
“Ja, nu er dagen længe siden endt, og saa er det
bedst vi ber om varetægt for natten.” Derpaa trak
han op av lommen en liten lommebibel og læste
saa de syv første vers af det 15de kapitel hos
Johannes. Han læser dem først én gang, langsomt; saa
læser han dem én gang til, langsommere; letende
likesom. Derpaa folder han hænderne om boken
og ber saa om den Helligaands oplysning til at se
Guds kjærlighet midt under trængslerne. Ordene
faldt underlig stille inde i det lille kammers. Efter
hver sætning kom en længere pause. Mabel sat
med hænderne foldet paa fanget, aldeles betagen av
det sterke baand hun fornam mellem ham som nu
sat der og ba, og ham som der blev bedt til. Faren
laa stille og saa ratt fram i væggen; hans friske
haand tok sterkt tak om sengekanten; ellers var det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free