- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
218

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

siden han kom dit. Kommet op til havegrinden,
stanset hun, sprang let av og bandt i stolpen utenfor.

Han kj endte straks hodet igjen; og forbauselsen
stirret ut av hele manden da han fik høre at dette
var Miss Larsen.... Nu! — Det var altsaa saaledes
“hovmotet” og “hovenheten” klædte sig her vesti
Clarkfield? — Virkelig var det ikke forgalt at der
ikke var mere av det; — ja det maatte han da sige!

Pastor Haugen var nu en mand oppe i de 36, og
kvinder hadde ikke akkurat været hans specialitet
opigjennem aarene; det kunde neppe med sandhet
siges at han kj endte andre end moren. Derav kom
det for en del at hans hilsen nu bar med sig en
over-maate hjertelighet, mens hans undselighet var saa
stor, at han ikke visste sit arme raad. Uten at huske
sine egne tilsmudsede hænder grep han en av
hendes og klemte til saa det sved. Hendes fine bløte
inde i hans store gav underlig velbehag. Blev han
saa pludselig var mulden paa sine egne, slap
forvirret og tørket uten videre av paa buksen.

Ovenpaa hilsningen fulgte der en pause som
ingen av dem saa nogen raad med; han kunde ikke
komme sig over at dette var den Miss Larsen han
hadde hørt saa meget om, og at det var hendes hode
som hadde fulgt ham saa trolig i et helt fjerdings
aar; dertil kom saa hans av naturen store skyhet
overfor kvinder. Men hans undselighet, den Mabel
klart følte, gjorde det umulig for hende at faa
begyndt; for det var det sidste karaktertræk hun
kunde ha tænkt sig han besad. Endelig fandt han
da ord saapas, at han fik sig til at be hende
komme ind.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free