- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
234

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

end før. Da begyndte der at synke dyp skumring
ned over hendes sjæl, — tykkere og tykkere.... De
glemte veie blev vanskeligere at holde.

Ønsket om at faa dø kom da atter til hende.
Hun prøvde at vise det fra sig, for hun følte det var
synd, men magtet det ikke. Saa snakket hun til
Gud om det, enfoldig og likefrem... Naar han nu
saa hun intet mere dugde, kunde han saa ikke la
hende faa slippe ? — Hun skulde være taknemmelig
for hvorledes hun fik det, bare hun nu kunde faa
komme til ham og til mor!.... Kunde han ikke ta
hende straks! — Hun vandt ikke at gaa veien
længere.... Og hvis han nu tok hende, saa kanske
at det vilde bringe faren til eftertanke?.... Trodde
han ikke det?.... Han maatte — maatte forbarme
sig over hende nu,.... hun var saa ræd!.... Han
saa vel den fæle synden som stod ved døren og
truet med at bryte ind? —

Mange breve blev ikke vekslet mellem de to før
Haugen forstod at noget alvorlig var galt med
hende. Han tok da til at tigge om lov til at komme
bortover og snakke med hende og faren. Men jo
varmere han ba, desto ivrigere blev hun at det ikke
lot sig gjøre. Han maatte ikke komme! — Maatte
ikke!.. Saa fik hun da den frygt ovenpaa alt det
andet, at han kanske vilde komme likevel, og blev saa
gaaende at stri med den ogsaa.. Hun følte det klart
at kom han og faren sammen nu, vilde det rives
sønder som aldrig mer kunde bindes sammen dem
imellem; men værst av alt: da vilde den synd hun
nu gik der og vogtet, reise sig og slaa hende
overende. Var det saa at her absolut maatte ske et valg,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free