- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
261

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

mest som de syntes at stride for livet. Saa kom der
sterk træk dragende gjennem værelset og gav ny
styrke; for randen krøllet sig bakover med
forbausende hurtighet. Men inde blandt aviserne laa
Mabels syforklæ, som hun pieide ha paa sig naar hun
sat derinde med sit haandarbeide. De røde,
opad-sig brættende læper og de smaa slikkende tunger
naadde i det, smakte paa det, og tok det saa i én
eneste mundfuld; det var tyndt fint lærret og
flammet op med én gang. Inde fra avismappen steg der
op en tyk liten krul med røk, som spredte sig for
lufttrækket inde i værelset.

I det øieblik opdaget Larsen hvor røken kom fra,
der han laa halvt paaknæ og lot øinene urolig løpe
rundt. De smaa rullende røkskyer syntes helt at
beta ham. Han stirret og stirret; øinene blev saa
urimelig store; hodet strakte sig længere og
længere framover. Saa drog der en sterkere
luftstrømning gjennem stuen; paa den hævet de smaa
flammer sig, slog pludselig ut i gulrøde bølger der slog
op mot væggen, éngang, to ganger; saa sterkere
indtil tapetet stod i lys lue. Selve avismappen var
nu en brændende klump oppe paa væggen, hvorfra
luerne slikket utover paa alle kanter.

Da seg manden sammen; den frygt som ikke
har navn la sig paa ham. — Det føltes som om en
mægtig haand grep ham om selve hjertet og klemte
til. Han laa sammensunken i puterne i jamrende
ynk; som dødsfrygten pludselig kan beta et
menneske i farens stund, var den nu kommet til ham, —
ubønhørlig, skaanselsløs. — Og det drog klart
gjennem hans bevissthet dette: den grav du har gravet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free