- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
269

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kunde nu virkelig ha prøvd hende en stund til! —
Ja ogsaa at han skulde gjøre det slik!....

Følelsen av at være bedrat begyndte omsider
at stige op hos hende; og hadde ikke sindet været
saa lammet som det var, hadde hun sikkerligen i
den stund gjort oprør mot Gud. Da hun endelig
reiste sig, tok hun veien nordover til Oplands; hun
frøs da, saa hun skalv, men merket det ikke.

Hun gik ind kjøkkenveien, og uten at banke paa;
der var ingen i kjøkkenet; for børnene var allerede
kommet iseng. Men der fløt mat lys ut gjennem
døren fra stuen, hvorfra der lød dæmpet samtale og
skridt som gik varsomt. Straks indenfor døren hun
kom ind av, stod der en stol som hun sank ned paa.
Hun fik vente der til Mrs. Opland hadde faat
børnene til sengs, saa fik hun vite hvorledes alt
dette her var gaat til. Som hun nu sitter der i
halvmørke, gaar atter ytterdøren stille op; en hun ikke
klart ser og slet ikke drar kjendsel paa, kommer ind
og stiller sig like ved siden hendes. Hun biir halvt
ræd og bøier sig undav. Men den anden tar hende
i haanden og hvisker lavt: “Nu maa du skynde dig
ind til far din!”.... Mabel reiste sig og fulgte i
vildrede og rædsel. — Var tiden virkelig kommet
for hende ogsaa? — Jaja; hun forstod jo ikke Gud

mere Saa var det vel tanken at hun skulde slaa

følge med faren da! — Imidlertid ledet den
fremmede hende gjennem stuen og hen til
kammersdøren; der slap han haanden hendes, og da hun saa
sig om efter ham, var han sporløst forsvunden.
Men hun fik ikke tid til at tænke mere paa det; ti
hun var inde i værelset og like henne ved sengen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free