- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
285

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

naboernes som ikke hadde hjulpet forældrene med
det.... Herav kunde man se hvor vigtig det var
at gjøre godt, sprede solskin og hygge rundt om
sig!.... Men slik som denne unge mand var, var
der tusener i vor tid.... Asyler og hospitaler var
fulde av dem.... Ja lykkelige var de som kunde
komme til slike steder! — Men hvad skulde de sige
om saadannne som ikke kunde komme dit, men som
maatte gaa der inde i de triste hjemmene? Her
var det at menigheten kunde tjene og gjøre godt.
Her var kaldet til den idag.... Slike var det de
maatte opsøke og gjøre godt imot, hvissaa at de
vilde samle sig skatte oppe i himmelen! — Til
slutning oplyste han at han om kvelden vilde præke om
livet ved asylerne og hospitalerne, slik som han
hadde hat anledning til at studere det. — Da Mabel
efter gudstjenesten trængte sig gjennem stimmelen
utenfor kirken, overhørte hun et par
bemerkninger som disse: “Dette var nu vel vist den bedste
præken som nogensinde var hørt i Clarkfield! —
Ja du store verden saa lykkelige som de var ved at
ha faat en saah mand iblandt sig!.... Du store
verden ja!” — Da kj endte hun det som harmen gik
over og blev til ondt smaasinne....

Ikveld hadde hun sittet længe efterat de andre
var gaat tilsengs; hun hadde skrevet et par
forretningsbrever og læst en stund for at faa denne
misstemningen ut av sindet. — Det var synd at ta slikt
med sig tilsengs. — Efterpaa hadde hun saa tat
stolen og flyttet den hen til ovnen; det gav saan rar
hygge at sitte der alene og stirre ind i de glødende
kul. Da hun endelig reiste sig, var ansigtet blit

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free