- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
50

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

flat paa loftsgulvet og kjek ut gjennem vinduet, like ned
paa presten som han for rundt og ropte.

Men meget av det folk sa, var sagtens
overdrivelse, for folk siger jo saa meget.

Skjønt Lizzie var bare en almindelig farmerkone, var
det dog rent merkelig hvor godt hun greide sig baade i
bandel og vandel. — Saa meget som hun og han Louis
med aarene hadde faat at staa i, faldt det ofte til hende at
handle og slutte bargain, især naar han Louis traf til at
være borte fra farmen. Ret som det var, kom der en
grise-kjøper eller en kvæghandler tilgaards, som vilde handle.
Hvis da han Louis traf til at være borte, maatte hun staa
for og sige fra.

Men ikke saa at hun var det grand likere at gjøre

en handel med end han. — Snarere værre. — Hun visste
forresten paa et haar hvad han Louis vilde ha for den og
den slump kvæg; ja endog for hver gris og steer enkeltvis.
Saa vilde de handle, mente hun, kunde de bare gjøre det.

— Det blev ikke noget likere naar’n Louis selv kom hjem.

Dette var nu ikke akkurat sandt sagt av hende.––––––––-

Rigtignok diskuterte hun og han Louis prisene, og hvad
hvert dyr paa farmen kunde være værdt. Det gjorde de
om kveldene naar de var færdige med dagsens stræv og
hyrekaren hadde lagt sig. — Men det var det med Lizzie
at naar hun handlet, saa la hun altid paa litt, mens han

Louis holdt sig mere til “agreementen”, han. —■––––––––––

Handlerne svor forresten paa at der var ingen i alle de
settlementene de for igjennem, som kunde forlange saa
ublue priser som den norske kjærringa vest i Greenfield.
Og hver gang de bød under, rystet hun bare paa hodet
og sa saa hjertens stille og hyggelig: “Too little money!”

— Dermed gik hun fra dem som om hun ansaa det for

givet at det ikke blev nogen handel av den gangen.––––––––-

Ifølge sagnet skulde det dog virkelig ha hændt sig at hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free