- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
67

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ikke til at rikke, skjønt Louis rusket i den av alle kræfter;
og saa banket han paa til det sved i næven.–––––––––Gar-

dinene var helt nede. Louis prøvde kikke ind gjennem
vinduet, men kunde intet se, — ikke det mindste. — Det
saa slet ikke ut til at der var nogen hjemme idag! —

Saa kom han til at huske at der var en bakdør. Han
hadde sommetider set folk gaa ut og ind den veien. De
fik prøve den ogsaa. — Saa tar han Lizzie ved haanden og
drar hende med sig rundt bygningen. Jo, ganske rigtig:
— døren fandt de. Men ikke den heller stod til at rikke.

–––––Jo dette var fine greier! — Banken lukket og

øde og tom. Og ikke en sjæl til at passe paa pengene
deres. — Hvor i verdens navn var det blit av dem! Og der
hadde de næsten ni hundrede dollars! — Hvad slags stel

var dette her?––––––-

Der paa baktrappen satte mand og kone sig ned, midt
i den glohete eftermiddagssolen. — Folk kom og gik forbi;
stanste et øieblik og saa paa dem; gik saa videre. —
Enkelte kom forbi engang til. Det var vist nogen poor

suckers som tok det tungt, lot det til. — Og saa gik de
videre og fortalte det til andre, som ogsaa maatte bort
og se. —

Da skedde der noget rart med de to som sat der: —
Da de nu hadde sittet der en stund uten at sige et ord,
begyndte han Louis til at bande, saa stuslig og opgit — paa
gebrokkent engelsk, men ustanselig. Og han Louis brukte
slet ikke at bande. Men nu var det som om alle de eder
han hadde hørt i sine treskerdage pludselig kom stigende
og bød sig til tjeneste. Og eftersom han nu trængte til
noget slags sindsforløsning, tok han dem. Han blev
sittende der og smaasnakke bandingen ut.

“Aa ti dog med dig!” utbrød Lizzie. Og saa brast hun
ut i hysterisk graat.

Da tidde ogsaa Louis straks. Dette var da noget
besynderlig. — Hvad var nu galt fat med kjærringen? I alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free