- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
94

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

noget eiendommelig hemmelighetsfuldt ved hans væsen
som fængslet dem.

Han hadde imidlertid spredt et kart utover bordet, —
paa sin side av lampen. I det satte han knappenaaler her
og der, ganske nær hverandre. Med en liten passer maalte
han avstanden mellem hver naal. Ved siden av sig hadde
han saa et papir som han fra tid til anden skrev ned
nogen tal paa.

Om en stund begyndte han at snakke til sig selv,
halv-høit, hemmelighedsfuldt, men i en bestemt tone:

“Well, now will see!––––––––––––-Now will just

take a good, square look at her!” — Derpaa gav han sig
til at regne paa papiret.

Baade Louis og Lizzie iagttok ham stiltiende. —
Omsider blev det litt for meget for han Louis. Han harket
litt til indledning, og spurte saa interessert hvad det var
for slags betragtninger han der hadde for sig? — Var
han var han landkjøper kanske?

“Landbuyer is right!” sa han, nu i en let tone og saa
op et øieblik; men gav sig saa straks ifærd med tallene
igjen.

“Du baade sælger og kjøper da?” vilde Lizzie vite.

Dette svarte han ikke paa straks. Det lot til at han
hadde nogen tal han ikke kunde faa til at rime. Men om
en stund kom det saa:

Nei heldigvis, han solgte ikke.––––––––––––Han

hadde saa evig nok med at kjøpe!––––––––––––––Han

saa ikke op, blev bare sittende der med hodet paa skakke
og smaaplystre til kalkylen, som han straks gav sig ifærd
med igjen.

Louis hadde lyst til at spørre mere. Han vilde gjerne
vite hvad denne karen for med, før han gik tilsengs, men
kom sig ikke rigtig til heller. For der var det ved den
fremmedes væsen som forbød tilnærmelse.

Lizzie var mindre undselig. Hun kjendte jo manden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free