- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
100

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

“Har dere kjøpt?” ropte Louis.

“Nei. — Vi har ikke det. Ikke endnu.”

“Nei er dere spika gælen!”

“Saa, du mener det!” — sa Robert Nelson. —- “Kunde
du og konen din ha lagt ut alle de pengene?” Han saa
alvorlig og bebreidende paa Louis.

Louis sprat op.

“Vi!”

“Ja, dere?––––––––––––– Well, dere kunde ikke ha gjort det

av den gode grund at det tar for mange penger bare for
dere to alene til at haandtere den handelen. Jeg og
kameraten min kan heller ikke. — Og akkurat av samme grund.
Vi har et par hundrede tusen for lite, that’s all!”

“Men er det ikke farlig da,” stammet Louis, “at la

det ligge der,–––––––med ingen til at passe paa det?”

“Jo, det er nok risikabelt,” tilstod Robert Nelson;

“men ikke saa stor fare heller. For paa de kanter

færdes ikke folk paa aar og dag, og især nu siden de virke-

lige guldsøkere har opgit stedet som haabløst. — Den
eneste fare er en enslig sauegjæter.––––––––Heldigvis er der

ikke stort at frygte fra den kanten heller.––––––––––Der

er nemlig ikke andet end sand, og bare sand, og saa en og

anden enslig kaktusbuske. Det var uveiret som drev

mig og Jim dit. Og saa er der ogsaa det gode som

kommer til, at det næsten aldrig regner paa den tiden av

aaret da folk kan ventes at færdes der.–––––Men det blaa-

ser. Og saa lægger der sig et fint, gulagtig støv over

det hele. — No Sir, Vorherre har protectet mig og Jim „

ganske godt!”–––––––

Saa trak Robert Nelson en cigar op av lommen og
tændte. Hans øine laa mysende paa de to, — især paa
Lizzie. — Han kjendte at her laa der skjulte kræfter.

Lizzie var det ikke saa godt at bli klok paa netop nu.
Hun sa ingenting. Og ikke kunde han faa øiet hendes.
Naar han saa paa Louis, saa kjendte han hvor hun stak ham;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free