- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
127

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

var det ikke saa ganske liketil at være Louis; for hun var
over ham som et uveir.

Men saa midt i april kom altsaa brevet. Lizzie fik det
selv; for det kom akkurat straks før middag. — Hun var
dog ikke god til at aapne det med det samme; for hun
skalv saa sterkt. — Og saa var det saa tyndt at det
skræmte. Og saa saa det ut som et ganske almindelig brev.
–––––––––Dog, tiden gik; han Louis kunde være
ventendes hjem til middags hvert øieblik, og hun maatte ha
det læst før han kom.––––––-

Nei, der var ikke penger i det! — Det saa hun

først. — Det brevet fortalte om en række uforutseede uheld:
— En del av maskinene de hadde anskaffet sig, var
ubrukbare, saa nye maatte kjøpes. — Paa grund av den lange
distanse fra jernbane blev driften svært kostbar. — Det
værste var dog at kompaniet de hadde kjøpt landet av,
nu hadde anlagt sak mot dem; akkurat av hvad grund
meldte ikke brevet noget om. Men det sluttet med det
fortrøstningsfulde budskap at hvis nu ikke hver aktie-eier la
ind $500.00 til, saa kom de alle til at miste hver centen de
hadde sat ind. — Hun maatte endelig være saa snild at
sende pengene med næste post!

Den aprildagen graat Lizzie til hun ikke sanste

sig. Alle slottene hun hadde bygd, knustes til støv med

et eneste slag.–––––––––-Hun syntes det blev saa mørkt

omkring hende. Allikevel var det dog høilys dag. For
nu var det middagstid. Som gjennem en taake saa hun
Louis’s lutende skikkelse som han nu kom diltende efter
hestene. Han stanste dernede ved tanken for at vande. —
Snart kom han vel ind og skulde ha mat! —

Det var den tanken som fik hende til at reise sig og
tørre øinene. — Aldrig i verden skulde hun gi ham den
tilfredsstillelsen at fortælle ham. Det skulde han dog ikke

faa gotte sig over.–––––––-I grunden var det jo hans

skyld ogsaa! — Han hadde jo set det fra først av.–––––––––-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free