- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
192

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

–––––-Joho, herligheita var da endelig kommet.

Louis sov en lang middagslur de første dagene. Endda
sov han bra om nættene ogsaa naar det bare ikke var for
varmt. Men varmt var det deroppe. Ellers var han ute
paa gaten det meste av tiden. Og saa inde i storet. Der
kunde han sitte i timevis og gi agt paa betjentene. Det
var saa morsomt at se dem ta mot penger av kundene og
saa svinge veiven paa den store maskinen som gjemte al
mynten. Montro de ikke knep unna naar de kom sig dl?

–––––-Han skulde nu rigdg undres? — Der var især

én jente han hadde mistænkt. Hun fér der og svinste og
svanste saa kontant, var saa rask i vendingen, og var
bestandig nede i lommen paa det sorte forklæet sit hver
gang hun hadde ringt op paa cash-registeren. Hans gamle
treskerøie obsalverte hende nøie. En dag var han ganske
skraasikker paa at han hadde set noget blinke mellem
fingrene paa hende som hun kom ut av skuffen og fér ned

i lommen med haanden.–––––––––Han saa forstaaelsesfuldt

paa hende og smilte. Hodet sank ned til et nik. — Hun
kunde være ganske tryg, Mary Ann, han skulde saa visst

ikke sladre!––––––-Det var vel ikke hans business om

hun stak til sig nogen center av Jenkins sine penger; bare

saa hun ikke blev knepet i det. “Frygt ikke, du jenta

mi,” sa han til sig selv, “jeg forstaar nok dette der. Og
jeg skal nok ikke sige noget.” Kvindfolkene var nok
smartere i pengeveien end mændene lel!––––––––-

Derinde paa storet traf han ofte folk fra landet, som
han blev staaende og prate med saa længe de hadde
stunder. Siden gik han saa op til Lizzie og fortalte hvad den

hadde sagt, og han, og han.

Hverken han eller Lizzie kunde forstaa det, men alting
kostet da saa rent urimelig inde i byen! Ta nu bare

melken t. eks. Sandelig var den ikke 12 cents kvarten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free