- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
214

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Natten før var det ikke blit stor søvn. Den som nu
fulgte, blev det mindre. Tankene gik og gik. Og i ring
og i ring rundt problemmet: hvordan skulde han faa denne

seddelen over i Lizzie sit belte?–––––––––Imorgen var

det altsaa lørdag, i overmorgen søndag. Og saa var

der bare to dage til, — bare to dage til efter i
overmorgen.

Her laa han altsaa med et helt tusen

dollars som hørte hende til, — nja, det vilde nu ikke blit
akkurat fuldt da om hun hadde faat det før, men det

var nu saa nær at han kunde kalde det det.––––––––Dette

her maatte greies før klokken 12 nat til onsdag!

Da han dormet henimot morgenen, saa han en utrolig
stor treskemaskine staa oppe paa toppen av en bluff, som
var saa stor som et berg. Opad bluffen kom der et
endeløst tog av mennesker som gik like luks ind i gapet paa
maskinen. Og paa ryggen stod der merket med store
ildrøde bokstaver TYV! — Strawcarrier’n rak næsten op i
skyene. Han saa hvordan armer og hoder og ben føk
ut i luften som tør, finhakket halm!––––––––––––

“Auf, klem mig ikke fordærvet!” stønte Lizzie;

“hvad i al verden er det som staar paa med dig?” — Da
hun fik ham vaaken, var han saa sveit at det randt av ham.

Efterat Lizzie var gaat paa arbeide lørdagsmorgen,
sat Louis der alene igjen uten at vite hvad han skulde ta
sig til. — Som en dødsdømt der vet at han har akkurat

saa mange timer igjen, sat han der ved ovnen. Han

orket ikke engang tænde pipen.

Men om en stund stod han op og laaste døren. Og
saa tok han beltet av, aapnet og talte. Jo, desværre,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free