- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
223

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

“Aa saa naa! — Jo, jeg kjender Tom. — Han bor bare
4 mil fra mig, — Er du kjendt med Tom?”

“Nei. Ikke noget større. Jeg skulde bare ha været
hos ham som snarest.”

Manden som kjørte undret sig fremdeles. Hvad skulde

denne karen ute hos Tom?–––––––––-Naaja, blev han ikke

værre, kunde han vel faa sitte paa. — Og skulde han slaa
sig vrang, fik han bare prøve at lempe ham overbord.
Manden kjørte nu saa fort som hestene orket at gaa.

Omsider var de fremme ved mandens hjem. Og saa
fik Louis besked om hvor Morgan bodde. Det var 4 mil
længere vest, hent efter veien; — den 3dje farmen paa
venstre side.

Da Louis endelig naadde farmen, gik han bent op til
huset og banket paa. Men saa var der ingen hjemme.
Hele farmen laa der forlatt i den stille dag. End ikke en

hund gjødde.––––––Da blev Louis saa glad. Bare nu de

to var hjemme, saa kunde han prate med dem uforstyrret!
Han smaasprang nedover’, til stalden, rev døren op, og
blev staaende paa dørstokken og se sig om.

Jo, der stod de jo! Jim inderst, og Fan ved siden,
akkurat som hjemme. Nei, nu skulde du ikke ha set det
artigere. Og saa gik han bent hen til dem, grep en rumpe
i hver haand, rystet dem forsvarlig, og snakte fort og glad:
“Well, well, well, Jim, how are you anyway! — Nei,
how are Fan, old girl! — And here you stand all alone!”
Hestene knegget og slet i grimen. Det var klart de
kjendte stemmen.

Og saa maatte han op i baasen og kjæle med Jim,
Men da turen kom til Fan, og han tok om halsen paa
hende, blev det for meget for ham. Det var som om en
dæmning brast inde i ham. Han hikstet og graat, og fik ikke

ord for sig. Han la kinden ind til den senetørre

halsen paa hesten, og gned til det skrumpne kind var vaatt
av taarer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free