- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
231

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og saa la han paa sprang tilbake! Han sprang til han
stønte; men han bet tændene sammen og sprang likefuldt.

Men efter at være kommet saa langt tilbake at han
skjønte der ikke kunde være langt igjen til huset hvor
den høie bodde, uten at ha set nogen anden vei, gik det
da op for ham at dette maatte være den rette likevel.

Da Louis nu atter snudde, graat han. Skridtene
sagtnet paa. Og han graat som et barn der har gaat sig træt

og gir op.––––––––––Og saa grepes han av slik trang

til at falde bent ned i sneen og gjøre som manden inde i

stuen for en stund siden.–––––––––––––-Aanei; det gik

nok ikke an for ham. Ikke endnu.–––––––––––––-Han fik

se til at bli skilt med det som tilkom hende først. — —
— — Nei, han maatte bare videre. — — Bare se at

komme sig hjem straks.–––––––––Nu i denne kveld maatte

hun faa pengene, — ja nu ikveld! Det fore-

kom ham nu der han gik, som om alt ondt i verden vilde
ophøre saa snart hun fik det som tilhørte hende.

Da Louis naadde skoglunden for anden gang, maatte
han kvile paa. Det var ikke raad for andet. Han sank
ned i sneen ved veikanten. Der var det saa godt og bløtt

at sitte. Han la sig bakover og strakte sig ut.––––––––––

Men natten holdt paa at bli bitende kold. Snart

begyndte kulden at isne fra hans vaate klær og gjennem
kroppen. — Han forstod da at hvis han ikke nu kom sig

avsted, vilde det straks være ute med ham.–––––––––––-Og

saa kom han sig atter paa benene. Men da han nu kjendte
hvor tungt det var at slite føttene frem, begyndte det at
tigge gjennem hikstene:

“Forlat mig!––––––––For lat mig! Herre Gud, forlat

mig!”––––––-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free