- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
233

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i hele dag for maten til sig og ham, mens han bare hadde
gaat der og drevet dank og brændt op penger i tobak. —
Hun vilde sige det, — og meget mere til! —

Det gir en egen art uhygge at træ ind i et værelse og
være sikker paa at der er nogen, og saa finde alting mørkt

og øde, — især da naar det er end eget hjem. Lizzie

blev saa ilde ved at hun tumlet et par skridt indover
gulvet, og saa gav hun sig til at kalde paa ham. — Det
at hun nu stod der og lyttet og holdt aanden, mens hun
ventet paa det svar som slet ikke kom, forhøiet bare
uhyggen. Men som hun nu stod der, saa hun i gatelygtens
fimrende skin paa væggen en foroverbøid skikkelse av
uhyggelige dimensioner. Den stod der sammenkrøket, —
likesom paa sprang. — Da hun blev den var, fik hun en
følelse som om al kraften i hende pludselig randt bort.

— Men saa sanste hun sig da at det var bare hendes egen
skygge og fik lampen tændt.

Saa snart hun nogenlunde hadde gjenvundet fatningen,
gik hun ned i restauranten, hvor folk endnu arbeidet, og
spurte hvad tid Louis hadde været der og spist. Om en
stund kom det da for en dag at han hverken hadde været

der til middags eller kvelds. Da blev Lizzie fælen

og skyndte sig atter op til leiligheten. Det første hun saa
efter, var skindmudden. Den var borte. Saa kjendte hun
paa ovnen; den var kold. Og saa var hun i brødboksen.
Men ikke rettere end hun kunde se var der intet brød
skaaret siden frokost. — Han maatte altsaa ha gaat ut i
formiddag og ikke været hjemme siden! — Dette gik over
hendes forstand. — Endnu var det aldrig hændt at han
ikke hadde passet maten. — Han gik ikke ut om kveldene.

— Og at han skulde være reist nogensteds uten at sige

fra, det var saa rent utænkelig.––––––––Han var nok ikke

saan, han Louis!

Det var ikke over halvtimen siden hun gik der

med et bitte lite ønske om at bli ham kvit, og nu visste
hun ikke hvor hun skulde gjøre av sig av otte over hans
forsvinden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free