Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XVI.
Ivære Vendela.
Tak fordi I ikke har glemt mig, I lykkelige
paa Bjørnø. Om jeg vil komme til Jagterne: Om
jeg vil: Gud ske Lov, jeg kan. Underlig nok,
da jeg fik dit Brev — Apropos, Auntie synes vist,
det er shocking, at Du skriver til mig: — Da jeg
fik dit Brev, sad jeg netop, som jeg stundom
sidder nu, da Aftenerne bliver lange, og tænkte
paa alt og ingenting. Ogsaa paa Dig og Bjørnø.
Med Sollys paa det blinkende Tegl. For mig er
og bliver Bjørnø altid Symbolet paa Lykke og
Solskin, stolt Lykke og straalende Solskin. Jeg
længes mod dette.
Men herinde er Gaderne saa smalle, Luften
saa tung og tæt af Taage og Røg, og Menneskene
saa smaa. Du er lykkelig, Vendela, Du kender
ikke det, de kalder »det praktiske Liv«. Gid Du
aldrig maa lære det at kende. Du aner ikke
hvilken Afgrund af Nederdrægtighed, Jammerlighed,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>