- Project Runeberg -  Leo Tolstoi : Ruslands digter-profet /
14

(1920) [MARC] Author: Christen Collin - Tema: Biography and Genealogy, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. En levnets-skisse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14
han nu engang var dypt rotfæstet. Hans kjære gamle hjem,
hvor han var født og vokset op, det laa desværre ikke paa
et saa høit sted, som han hadde kunnet ønske. Han var,
som vi senere skal se, i det mindste en gang før sit sidste
opdrud like pag, nippen til at gjøre oprsr og reise bort.
Men dette sted, hvor han i visse stykker levde som en
stavnsbunden, det var nu allikevel hans hjem. Sofia An
6rezevna, slik som hun var, og alle hendes barn, de var nu
engang hans, og han var deres. Han satte ikke sig
selv synderlig høit, Leo Tolstoi; han syntes ikke, han var
kommen helt og holdent paa sin plads. Men han var dog
psykolog nok til at trøste sig med, at det ikke var de ydre
gjerninger eller den ydre livsstilling, det kom an paa, men
hjertelaget, sindets ombøining fra selvtjenesten til det at tjene
verdensviljen og alle menneskers vel. Han blev kanske alt
i alt mere sørgmodig mot slutten av sit liv, end han hadde
været før; men det synes, som om han samtidig ogsaa blev
mere og mere sagtmodig, mere selvhengivende i sin lod.
Han gjorde, hvad godt han kunde fra sin plads.
Meresjkovski tar feil, naar han sammenligner Leo Tolstoi
med en sprukken klokke. Denne klokkes klang lyder endnu
den dag idag sølvklart ut over den gamle og den nye ver
den og kalder unge og gamle til broderlig samfund i ret
skatlsnt arbeide og renhjertet lek.
IV.
Leo Tolstoi, den slaviske renaissances største og mest
hjertevindende forfatterpersonlighet, var altsaa ikke elter sin
natur nogen sykelig sværmer. Hans sjæl er født hedensk,"
sier hans strengeste ruBBiBke kritiker. Tolstoi søkte nemlig av al
sin magt, ialfald foreløbig, menneskelykken allerede
her paa jorden: lykken ved at arbeide og gjøre godt imot
alle. Han fremhæver atter og atter, at menneskene er skapt
til at være lykkelige. De er skapt til at leve i fred med
sig selv, i harmoni med sin natur. Det er denne sunde og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:37:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rudiprof/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free