Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Tolstois religion
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
11.
Tolstoi har — likesom Goethe og Bjørnson (i sin mand
doms fuldkraft) — ikke blot en psykologisk, men ogsaa en
kosmologisk opfatning av menneskelig godhet. Den er for
ham, som for Goethe, eller Shelley, og Victor Hugo, for
Wergeland og Bjørnson, den høieste verdensmagt.
Men hos Tolstoi træder den metafysiske eller kosmologi
ske opfatning frem i en mere alderdommelig, oldtidslignende
form, som jeg mener hænger sammen med, at den græsk
russiske fromhet staar i et langt nærmere forhold til den
gamle græsk-hedenske og græsk-kristelige filosofi.
Det sande liv er ifølge I’oiBtoi de gode, mot alle velvil
lige, menneskers fællesliv. Dette fællesliv forener godheten
(den altomfattende kjærlighet) i hver enkelt av 08 med god
heten i andre mennesker, og blir derigjennem en selvaaben
baring av verdens-godheten eller Gud. Dette er meningen
av det ved første øiekast noget gaadefulde uttryk i Tolstois
ovennævnte brev til Sonja Rubinstein: nVed kjærligheten
blir Gud i mig forenet med Gud i andre væsener."
Godhets-aanden, den altomfattende velvilje eller kjærlig
het, er for Tolstoi ikke alene den høieste form av virkelig
het, men (som i grunden allerede for Platon) den eneste
sande virkelighet, — n sandheten og livet". Men denne
godhets-aand (som er vort høieste begrep om Gud) kan
ifølge Tolstoi ikke utfolde sig, ikke aadendare sig for os
uten gjennem mennesker. Heri stemmer Tolstoi med Goethe
i hans digt om nDas Gottliche".
Derfor er menneskets oppave den at «gjøre Guds arbeide"
paa jorden, virkeliggjøre, utfolde og aabenbare det guddom
melige. Menneskets gradvise utvikling og vek;st i gjensidig
hjælpsomhet og mere og mere omfattende forsorg er menne
skets Guds-tjeneste, — vort liv som det guddommeliges vir
keliggjørere paa jorden. Alt vort arbeide, naar det gjøres i
kjærlighet til andre og for at lette andres arbeide, — nemlig
derved, at hver av 08 selv tar paa sig den størst mulige
del av det arbeide, som skal og bør gjøres for livets op
hold og fremgang, — alt saadant arbeide blir en Guds
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
