Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Utviklingen av Ruslands økonomiske organisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utviklingen av Ruslands økonomiske organisasjon. 37
motbevegelse såsnart arbeiderne slapp til, er ikke
unaturlig, og at de ved arbeid nærmest tenkte på
krops-arbeid, er jo også forståelig. Det gjalt nu at
lære det russiske folk full respekt for arbeidet.
Jeg må tilstå at jeg kan ikke dele manges
indignation over de utslag dette fik på flere vis, som f.
eks. at menn og kvinner av forskjellige klasser ble
tvunget til at utføre offentlige arbeider en gang om
uken, og at endog damer av overklassen og
aristokratiet, som ikke hadde vært vant til noe slags arbeid
tidligere, hver lørdag måtte være med å feie
jern-bane-stasjoner eller skure andre offentlige
bygninger. Det kunde tilmed synes å være sunt på
mange måter at medlemmer av alle samfunslag
i fellesskap lærer arbeidets nødvendighet,
forutsatt da at de ikke tas fra viktigere arbeid, eller at
helbred eller alder ikke er til hinder.
Et utslag av denne opfatning av arbeidets
betydning var også den ordning, at samfunnets
anliggender skulde styres av lokale sovjetter eller råd,
sammensatt av representanter for de forskjellige
arbeids-grener. At her krops-arbeideren, eller
arbeiderproletariatet, blev tilkjent tyngdepunktet, mens
opfatningen av hjerne-arbeidets betydning var mindre
våken, ialfall i begynnelsen, var jo forståelig efter
hvad ovenfor er fremhollt. Det var vel en ikke helt
urimelig reaksjon mot den såkaldte overklasses tidligere
tyranni. Nu gjalt det tilstrekkelig å unnerstreke det
nye, og det førte til slagordet «proletariatets diktatur».
Men ikke bare den såkalte intelligens, hvormed
nærmest mentes overklassen, vilde man tillivs, men
også kapitalen. Opfatningen var at kapitalen, som
jo skulde være opsamlet arbeid, virker umoralsk ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
