Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Finansene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Finansene. 87
1) Da den ikke lenger behøver å finansiere de
foretagender som bærer sig, kan den minske
tilsvarende sin utstedelse av sovjett-rubel.
2) Da en del av publikums betalinger til
stats-administrasjonen (jernbaner, post, toll, osv.)
blir gitt i tsjervonets, hvis verdi er stabil, så
vil rubelens regulære fall ikke pådra regjeringen et
så stort tap.
Hr. Scheinman har med stor elskverdighet latt
mig få se Statsbankens forskjellige lokaler, særlig de
store pansrede hvelv, hvor dekningen av «tsjervonets»
i gull og i stabil utenlansk valuta, samt bankens
reserver, blir opbevart i mektige jernskaper.
Han talte også om den utvikling som
Statsbankens forretninger vilde få, når alle lans
kredittinstitusjoner vil tre i regelmessig direkte forbinnelse
med den.
I løpet av et arbeids-år har Statsbanken oparbeidet
en betydelig veksel-portefølje, hvori bare ingår
obligasjoner i foretagender som ikke gir drifts-unnerskudd.
En av dets store opgaver har blant annet vært å
finansiere den russiske eksport. Men den har altfor
liten kapital for dette arbeid, eller for å tillate dens
filialer å utfolle noen stor virksomhet. Dens raske
utvikling vilde i høi grad lettes, hvis utlannet vilde
gi den kreditt i følgende tre former:
1) forskudd på portefølje,
2) kreditt på varer,
3) kreditt til industrielle truster i Rusland mot
Statsbankens garanti.
Ved siden av Statsbanken har det disse siste
må-neter dannet sig et stort antall industri-banker,
handels-banker, lanbruks-banker og gjensidige kreditt-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
