- Project Runeberg -  Den gang : af mit livs digt /
97

(1904) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Min debut paa kjøkkenscenen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MIN DEBUT PAA KJØKKENSCENEN. 97
Nei _ HVets seire det blir dog noget andet seiv om
de er nok saa beskedne: Jeg synes næsten jeg begyndte at
bli husmor! Og jeg glemte næsten al min frygt for dagen
derpaa med alle dens nye mysterier og omtanke.
Disse valfarter til prestegaarden, mens middagen stod paa,
blev nu meget almindelige. Det var jo altid en udvei men
det var jo ikke netop nogen letvindt maade at føre hus paa.
men det fik ikke hjælpe.
Hver gang det var noget jeg ikke vidste og det var
det jo daglig eller noget svært vanskelig og det var alting,
saa blev hesten spændt for og afsted bar det ud til preste
gaarden eller ogsaa til lensmandsgaarden. Jeg gil ikke i huset
som andre fornuftige damer nei jeg kjørte i huset eller
i husene rettere sagt og indhentet dyrebare og kostelige
raad om kogekunstens mysterier. Og begge fruer viste en
storartet taalmodighed med mine übegribelige spørgsmaal.
Som fr. ex hvorfor blaabærsuppen blev sort hvorfor melke
suppen altid blev hvid hvorfor kagen altid var saa gråa
og theen saa mørk.
Suppe! Ja, det var jo ogsaa noget, som hørte med til en
middag. Dette begyndte jeg at tænke paa, da vi havde været
gift et par maaneders tid. - men jeg havde havt saa mere
end nok med en opgave om dagen, at jeg i det længste ud
satte med at begynde med to.
Maaltiderne indtoges fremdeles til høist uregelmæssige
tider alt efter hvor »vanskelig« middagen var - og det
forekom mig bestandig mere og mere indviklet. Det begyndte
virkelig at ta paa mig jeg blev bleg og saa daarlig ud, det
var jo ikke saa rart baade nat og dag strævet jeg med
Gjems-Selmer: Den gang 7

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:06:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sagdengang/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free