- Project Runeberg -  Den gang : af mit livs digt /
160

(1904) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Før og nu

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

160 FØR OG NU.
naturligvis komme over det og bli en fornuftig og dygtig kone
som alle andre det maatte gaa an for mig ogsaa.
For syvende gang var jeg stanset foran bogskabet hvor
et dukkehjem stod og lyste i ildskrift rødt og guid ja,
akkurat slig lyste og glødet det indi mig af længsel og uro
Noral Ja den skulde jeg jo ha spilt.
Hvor var ikke fru Reimers glim rende som Nora. Ingen
var bedre. Jo fru Hennings. Nei de var lige gode,
men hver paa sin maade. Den første var mest spillefugl
den sidste mest lærkefugl. Jeg vilde nu ikke netop gjort den
saa jeg havde den saa levende optrukket indi mig nei
jeg turde ikke staa der længer bort, bort fra bogskabet al
drig Nora aldrig noget med det mere fik jeg først bogen
i min haand og begyndte at læse saa spilte jeg før jeg
vidste ordet af det og saa var naturligvis Guri der øie
blikkelig og trodde, at jeg var gal, som snakket alene med
mig seiv nei der laa Hanna paa bordet det var noget
for mig aa men jeg var saa mæt af opskrifter nei
op og gaa igjen hen til vinduerne for at lytte intet at
se eller høre alt ugennemtrængeligt mørkt hvor var
Guri? formodentlig i fjøset der hørte jeg hende stampe
Sneen af sig Gudskelov saa var jeg ikke ganske alene
længer jeg burde vist gaa ud og snakke med hende og saa
se paa melken — det var jo min pligt. Passe paa at den blev
ordentlig silt op spørge lidt efter hvorledes Tana havde det
ikvæld om den havde faaet god mad om den kanske
frøs eller havde det svært ensomt deroppe i det store fjøset
og alt saa n, som man kan finde paa at konversere om en
ko. Det lyste saa hyggeligt paa komfuren derude et helt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:06:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sagdengang/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free