- Project Runeberg -  Den gang : af mit livs digt /
169

(1904) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første sorg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN FØRSTE SORG. 169
Men allermest livet.
Og inde i det lille hus, som laa vel bortgjemt der under
fjeldet og speilet sig i al denne gyldne pragt, gled straalerne
ind fra alt udenom. Og det gav gjenskin i øinene det
varmed i hjerterne, for det skulde snart bryde en ny straale
ind fra en ny verden, fra min sjæls hemmelige verden, hvor
et nyt liv udviklet sig.
Hvor var det vidunderligt!
Jeg gik som i et smil ja, nåar jeg var alene, maatte
jeg snart le og snart graate for jeg bar et barn under mit
hjerte. Hvor det var virheligt hvor det var jordisk dejligt!
Det levede det var intet bedrag intet haab, som kunde
skuffe. Aldrig har livets byrde forekommet en kvinde saa let.
Endskjønt jeg ofte var saa træt, saa træt, at jeg neppe
kunde slæbe mig frem, saa var det alligevel som jeg svævet,
blev baaret og løftet ind i en drømmeverden saa gylden
saa lysindvirket at jeg mange gange maatte spørge mig
seiv, om jeg levet paa jorden. Det gjorde jeg i granden ikke.
Jeg levet bare i lykken.
Ja, skjære og lyse tanker flettede jeg ind i det liv, jeg
bar paa! som det vigende sollys derude, der fra horizonten
spændte en lysglorie udover himmel og jord, saa gik der fra
min sjæl tusind fine traade mod himlen og fortoned sig ind
i det fjerne og hellige, hvorfra mysteriet udgaar.
Denne følelse af at være ét med alnaturen et led i
den store udviklingskjæde hvor gav det ikke vækst for
hele mit indre menneske. At faa gjennemleve det, er det
høieste en kvinde kan naa.
Saa gylden er høsten intet sted som der nord! For der

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:06:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sagdengang/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free