- Project Runeberg -  Salt fraa Folkehøgskulen /
158

(1926) [MARC] [MARC] Author: Andreas Austlid
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

har aa segja for ein nybrotsmann som skal ut i altslags
ver i ei uferdig bygd, det er meir enn mange skjøner.
Det er som gode varme klæde og det helsesame brødet
det, som held arbeidaren uppe. Ho levde med i alt han
gjorde. Og same store og ljose livssynet, ho som han.
Og same brennande hjartelaget naar det galdt smaafolk;
daa var det ikkje grense for kaa ho gav burt.

Ho heitte Hermanna og var dotter aat major
Rog-neby — fraa Toten, trur eg. Mor hennar var vist taa
tysk blod.

I 1835 og utover var det ein 10 aars bolk som
kon-net fraus burt paa Vaagaa. Men prestegarden var meir
frostfri; der avla døm upp te 200 tynner. Og no gav
døm burt, desse prestfolka. — ofte kom det 50—60 um
dagen og bad aat seg. Og sjølve laut døm ni Romsdalen
og kjøpe att! og Krag kom i stor gjeld. Han hadde nok
tilgode, ja taa mest annakaart soknebaan forteist det —
men dette vart staa’n. Han var kje kar te aa krevje
det inn.

Og sjølve hadde døm 9 bonn! Det er fortalt at ein
klok velstands bonde eingong kom inn og paa sin fine
varsame maate vilde aatvaaraa ho:

„En um du tenkte lite meir paa dine eigne nie smaa,
— ein liten arv kjem godt med, naar døm skal ut paa
skular." —

— „Ja eg skjøne kaa du rneine," sa ho. „Men naa
spør eg deg: Kan eg gje bonom mine større arv enn
vilsigninga fraa alle desse fatige, trur du?“

Bonden tagde. Han var visst ein kristen. Vi au
lyt nok tegja her, so sant vi vil ha namnet, — og bøygje
oss for denne høge maaten aa rekne paa.

Naar alt kjem til siste slutt — og vi daa skal sumere
livet vaart ihopatt — skal tru det biir att stort meir taa
oss som veg noko, enn dette eine: um vi har levt livet
vaart te velsigning for andre eller ikkje?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:10:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/saltfolkeh/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free