- Project Runeberg -  Samleren / 1927 /
63

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HARRIET BACKER

Som meddelt i sidste Nummer agter P. W. Johannsen at fremstille i Lithografi den
norske Kunstnerindes Maleri Blåt interiør. I Tilknytning hertil bringer vi efter
Løfte en Artikel om Kunstnerinden af vor norske Medarbejder, Magnhild Ødvin<

MER enn i de andre nordiske land lå
malerkunsten i Norge under for Düsseldorfernes
sentimentale motiver i den åndsdrepende,
brunol-Ljede malemåten. Men da også
Mtinchenersko-lene med deres detaljpirk og spisspenselteknik for et halvt
århundrede siden var blitt de unge nordboer for trang, og
de franske retninger brøt frem, — da blev brytningerne
ingensteds større og
omvendelserne aldrig mere
pludselige her nord enn
hos de norske malerne.
Om impressionismen
frigjorde
kunstnersinne-ne i Frankrike, beholdt
trods alt maleriet en viss
tradition i linjers og
flåters forhold. Så blev
det ikke med
nordmen-nene; alle gamle lover
blev hos dem
skånselsløst brudt; å svinge mot
yderlighetene er jo kjent
som et drag i norsk
folkekarakter. Men mellem
alle 80 og 90årenes
radikale kunstnere stod
Harriet Backer i sin
sikre og rolige utvikling.
Som hos de franske
impressionister tapte man
heller ikke i heur.es
kunst det klassiske, noe
af traditionen; for
henne blev egentlig de nye
retninger aldrig annet
enn impulser som
gjorde hendes strøk bredere
og farven friere og
friskere. For å forstå hvor
nøie dette henger
sammen med hendes sinns anlegg og hele hennes
følelses-inn-hold, skal man huske, hvad elever fra hendes malerskoler
har fortalt om hennes absolutte fordomsløshet og
forståelsen mot dem, selv når hun kom op i sine 80 år. Og man
skal se noe karakteristisk i, hvad Direktør Thiis forteller
om henne som Medlem av Nationalgalleriets
innkjøpsko-mite; da tvilen og harmen var stor under en af Munchs
betydeligste utstillinger og selv en berømt maler løp om i
utstillingslokalet og snakket om rullegardin-malerier, da
var det hennes bestemte uttalelser sammen med Thiis’s
krav som gjorde at vårt galleri dengang kjøpte noen av
Munchs mest særprægte, større verker. Det var også
hennes veltalende forsvar som blev årsak til at
Nationalgalleriet kjøpte Willumsens »Stormen« med dets disharmo-

Biät interiør. Paris 18S3. Tilhører Grosserer Otto Bjelke

niske koloritt og den sterke uttryksmåten. — —
For det var så at Harriet Backer, som selv tilhører en
Hollandsk slekt, flyttet til Norge i det 17ende århundrede,
hun fant i det Hollandske motiv, i interiøret allerede i sin
tidligste ungdom frem til det som skulde bli hendes
inn-sats i vår malerkunsts historie, frem til sin evne til å fange
lystonen og bygge maleriet op ved studiet av denne.
Allerede i sin
Münchenerlæ-retid malte hun
Solitude, som er et
karakteristisk billede fra
overgangstiden, da den
tyske skole med sin
strenge linje og sin
omhyggelige modelering første
gang fikk lys fra den
franske malerskole. For
å forstå dette billedes
sammenhæng med
Harriet Backer’s
kunstner-sinn skal man vite at
figuren blev satt til noen
år senere, i Paris, på
lærerens opfordring, før
hun p’å salonen for
billedet fik den »Mention
honorable« som med ett
stillet hendes navn i
forgrunnen. Dette
motivet at sterkt lys faller
inn i værelset fra et
synlig vindu skulde hun
et liv langt komme til å
gjenta, og hver gang
med den samme
omhyggelige plasering av
gjenstannene og den
sluttede billedvirkning.
Snart fait lyset fra en
gresmark gjennem døren
og møtte solen i vinduet tilvenstre; imellem fait lyset
gjennem et, stundom brøtes det fra to motsatte vinduer
i et nakent murhvitt sakristi.

I 1878 kom Harriet Backer til Bonnat’s skole i Paris
og lærte der å se stort på motivet, finne de enkleste,
karakteristiske linjer og former; Bonnat støttet henne i hvad
hun selv famlet med, idet han lærte elevene å utføre den
strenge tegningen alene ved belysnings-studiet; under dette
arbeide vilde elevene inspireres til farven, den vilde så å
si komme av sig selv, ad impressionistisk vei. I denne
skolen måtte elevene, omenn langsomt, finne frem til sin egen
farve. Og Harriet Backer fant den. Allerede i »Blätt
interiør« nådde hun frem til i hver enkelt farves mange
fyldige, ømme valører å legge hele sit sinns hete glød. I

39

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:32:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samleren/1927/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free