- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
20

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Paa tourné

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

op. Jeg för tilbage.
tøi staar her allerede. Værsaagod !
allerfineste salon.
Hvor er sengen?
smørrebrød.
inde er badet, om Dem ønsker
Knut Hamsun.
Jeg svarte roligt og bramfrit:
Jeg ønsker et billigt værelse, det billigste, De har.
Pigen mønstrer mig. Var jeg en spøgefuld herre, som
gjorde mig en fornøielse af at tale om et billigt værelse?
Var det ikke mig, som havde forhørt gjennem tjeneren om
vin til maden? Eller optraadte jeg saa beskeden, blot for
ikke at sætte hotellet i forlegenhed? Hun stødte en dør
Her var ingen omvei, jeg traadte ind. Det var hotellets
ende herinde. Men sofaen slaaes ud til seng om natten.
Pigen trak sig tilbage.
Jeg kom i et ondt humør. Og der stod min elendige
vadsæk i disse omgivelser. Og mine sko saa slemt ud efter
den lange tur paa landeveier). Kort sagt, jeg banded.
Øieblikkelig stikker pigen hovedet indad døren ogspørger:
Ønsker Dem noget?
Se saa! Jeg skulde ikke engang faa udtale mig i en
kort ed, uden at en mængde tjenere strømmed tii !
Nei, svarte jeg haardt. Jeg ønsker to stykker
jeg havde min periode.
Da hun kom med smørrebrødene, medbragte hun ogsaa
et vinkort. Den dresserede skabning lod mig ikke faa fred
hele aftenen: Ønsker Dem värmet Demses tepper? Der-
Da morgenen kom, sprang jeg nervøst op og begyndte
at klæde mig paa. Jeg frøs; naturligvis havde den pokkers
sovesofaen været altfor kort for mig, og jeg havde sovet siet.
Jeg ringte. Ingen kom. Det maatte være tidlig paa mor
genen endnu, jeg hørte ikke en lyd fra gaden, og da jeg fik
sundet mig lidt bedre, saa jeg, at det ikke var helt lyst.
Jeg mønstred værelset; det var det pragtfuldeste, jeg
Saa forstod hun maven ..... Det var vaaren,
Ikke noget varmt?
Nei.
Hun ser paa mig.
Dér, en sovesofa. Vi kan ikke godt have en seng staa-
Jo, det er ledigt, sagde hun ; det er til Dem. Demses

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free