- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
26

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Paa tourné

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

løste sin billet med en halvkrone og gik ind.
Sligt et hundeveir!
Det var sagfører Carlsen.
Billetsælgeren stod fremdeles paa mit bedste.
Knut Hamsun.
de hen? Ak, det var vel almuen i byen, paa vei til arbeider
samfundet og abekatterne.
Billetsælgeren stod paa sin post.
Er nogen kommet? spurgte jeg.
Ikke endnu, svarte han; men der er jo endnu en
god halvtime igjen.
Jeg gik ind i salen, det umaadelige rum, hvor mine skridt
gjenlød som hovtramp. Aa, herregud, om der nu havde
siddet et fuldt hus derinde, hoved ved hoved, damer og herrer,
som bare vented paa taleren ! Ikke en sjæl !
Jeg vented den lange halvtime; ingen kom. Jeg gik ud
til billetsælgeren og spurgte om hans mening. Den var noget
forbeholden; men den trøsted mig. Billetsælgerens mening
var den, at det var ikke noget veir til et foredrag iaften, folk
gik ikke ud, nåar det regned saa grovt; forresten sagde
han kunde vel størsteparten ventes nu, i de sidste min utter.
Og vi vented.
Endelig kom en mand, regndryppende og hurtig; han
Nu begynder de at komme, sagde billetsælgeren og
nikked. det er en fantevane, folk har, at komme i masse
vis i sidste øieblik.
Vi vented. Ingen flere kom. Tilsidst traadte min eneste
tilhører ud igjen af salen og sagde:
Jeg er bange for, at der ikke kommer nogen i aften,
sagde han; det skyller jo ned! Han blev var min for
sagte mine og lagde til: nei, jeg soa det paa barometret.
Det sank saa altfor fort. Det var derfor, jeg fraraadet Dem
at holde foredraget.
Vi faar vente en halv times tid til, sagde han. Det
var da pokker, om der ikke skulde komme en tyve tredive
mennesker alligevel tilslut.
Jeg tror det ikke, sagde sagføreren og knapped sin
regnfrakke. Mens jeg husker det, sagde han til mig,
De har intet at betale for lokalet, naturligvis.
Han tog hatten af, hilste og gik.
Billetsælgeren og jeg vented endnu en halv time og talte
indgaaende om sagen med hinanden. Det var en flau affære

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free