- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
173

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Holst Jensen: Fra Alexander Puschkins gutteaar og første ophold i St. Petersburg. I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRA ALEXANDER PUSCHKINS GUTTE
AAR OG FØRSTE OPHOLD I
ST. PETERSBURG.
Det er fra England, gjennem dette lands betydeligste
moderne genius, at Puschkin har modtaget sin dybeste
paavirkning, som har sat sit uudslettelige stempel paa* hans
digtning. Hans tidligste poetiske forsøg er imidlertid en
frugt af franske impulser og maatte ganske naturlig være
det. Hans opdragelse var ledet i fransk aand som følge af
den gallomani, der raadede i hans slegt. Faderen, som besad
adskillig, men overfladisk litterær dannelse, kunde Moliére
udenad og var en stor beundrer afVoltaire og encyklopædi
sterne. I hans hus kom jevnlig franske emigranter, blandt
dem Xavier de Maistre, den bekjendte prosaist i den engel
ske sentimental-humoristiske stil, fortåtter til « Voyage autour
de ma chambre» og «Le lépreux de la cité d’Aostel. Onkelen,
Vass ili Puschkin, den første slavofil selve navnet
förekommer første gang hos ham var en ikke ukjendt
leilighedsdigter og fortåtter af franske madrigaler og sonetter.
Han døde «med sin Béranger i haanden». Den unge Alex
ander Puschkins første lærere var franske emigranter. For
ældrene talte kun fransk, og faderens bibliotek bestod næsten
kun af franske bøger. Allerede i sit 10de aar havde den
videbegjærlige gut, som forældrene, især faderen, for hvem
det at lave en vittig calembour eller et kvikt epigram var
langt vigtigere end at tåge sig af sin søn, aldeles forsømte,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free