- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
361

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Bøgh: Kunstens væsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kunstens væsen.
beståa i at vække illusion. Naar virkelig god kunst altid
har vakt sterk illusion og alle naive kunstnere altid har
søgt at vække illusion, saa hører det netop til kunstens væsen
at den maa vække illusion. Men da er enhver kunst -od som
i sin art opnaar en sterk illusion, enhver kunst siet’ som
ikke gjør det eller siet ikke engang vil det. Om den af
samtiden vinder bifald eller ikke, hæves til himmelen eller
dømmes til helvede, er derved ganske ligegyldigt Thi sam
tiden har ofte nok taget feil, og mangen kunst er sporløst
forsvundet fra jorden, som af velvillige samtidige er bleven
prist i høie toner.
Man vil maaske indvende, at det er ikke muligt at til
veiebringe et saadant fast grundlag for dommen Hertil
svarer forfatteren, at allerede de former, under hvilke vort
kunsthv fuldbyrdes, viser, at trods alle smagens forskiellig
heder maa der gives en maalestok for et arbeides godhed
Vistnok vakler dommen om de mange retninger i den
moderne kunst, vistnok veksler ogsaa smagen ligeoverfor for
tidens retninger. Men om talrige retninger, om talrik
kunstnere har dommen allerede forlængst klaret sig En
mængde domme, særlig over ældre kunst, bliver i’ vore
dage af flertallet af kjendere og lægmænd anseet fuldt ud
ikke for subjektive, men som almengyldige. Med største
sikkerhed skjeiner vi mellem en høiere og lavere «rad af
æstetisk dannelse, taler vi om nødvendigheden af kunstnerisk
opdragelse, forlanger vi tegneundervisning og sangundervis
ning i skolerne, bifalder vi oprettelsen af museer, kunstskoler
og konservatorier m. m.
Alt dette viser, at vi ligefrem anerkjender en læres
berettigelse og nødvendighed. Men hvor der er en lære o»
en belærmg, der er er ogsaa en kunnen og en ikkekunnen
en bedre- og en sletkunnen. Dette forudsætter atter et
skjønt og et hæsligt, en bestemt maalestok, ved hvilken man
kan maale det gode og det slette. Denne maalestok kan
kun søges i mennesket seiv, i det naive og ufordærvede
slegtsinstinkt.
Mange yngre kunstnere benegter vistnok dette idet de
paastaar at et saadant slegtsinstinkt, et almenneskeligt
ikke hndes i kunsten, - det eneste sande skulde være
individets fuldkomne frihed. Men, spørger forfatteren hvor
ledes stemmer dette med det faktum, at de udstiller sine
361

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free