- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
454

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. E. Sars: Noget om Bjørnson som ung mand

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

J. E. Sars.
af hans blod. Hans religiøs-hlosofiske udviklingsgang har
derfor været ikke saameget en flytning fra det ene standpunkt
til det andet som snarere fortsatte udvidelser af det opnndehg
givne, hvorved stadig nyt land er bleven lagt til det gamle,
fra fædrene arvede rige.
Men selvfølgelig har det ikke kunnet udgaaes, at han
for at tilegne sig det nye har maattet opgive noget af det
gamle og at det nye, om det var tilegnet med en noksaa fast
haand til en begyndelse ikke rigtig har villet passe md i
sammenhængen eller forliges med det gamle. Bjørnson har
ved at beslutte sig til disse opgivelser og finde sig i disse
midlertidige forstyrrelser i harmonien og sammenhængen i
sin livs- og verdensopfatning maattet bringe ganske ander
ledes tunge ofre end de, som blir paalagt de allerneste af
os ved vor fremadskridende aandsudvikling, Han er saa stort
begavet baade som handlingens mand og som skabende kunst
ner at der til denne store evne maa svare en mægtig träng
til at bruge den (og at det er tilfælde har da ogsaa, som
sagt været aabenbart nok). Men et vilkaar for tilfredsstillel
sen ’af denne träng er netop det, at ligevegten i ens sind,
harmonien i ens livsbetragtning blir nogenledes bevaret.
Bjørnson vilde ikke have kunnet skildre de norske bøn
ders liv med saa dyb sympati og et sligt mesterskab, som
i «Synnøve», «Arne» og «En glad gut», medmindre han den
gang havde indtil en vis grad delt deres livssyn, særlig i re
ligiøs henseende. Han vandt ved disse sine første verker en
stor og varmt interesseret læsekreds, og han kunde vist have
fbrtsat længe med at frembringe nye Synnøver og Arner, uden
at læsekredsen var bleven trættet. Han var ved sit religiøse
syn knyttet til en talrig venneskare i Norge og Danmark,
hvoriblandt mange fortræffelige, varmhjertede mennesker,
som det maatte være haardt at bryde med eller skilles fra.
Men hans sandhedskjærlighed og trang til ekspansion drev
ham alligevel tilsidst ud af kredsen.
Hans overgang i 70-aarene fra den ortodokse kirketro til
den moderne «frie tanke» er alle bekjendt. Han sørgede for,
at publikum har kunnet følge den i alle sine enkeltheder og
paa alle stadier. Vi ved, at det mere var praktiske livserfa
ringer end videnskabelig kritik og ræsonnements, som fra
først af førte ham til brud med kirketroen. Vi ved, at han
først lidt efter lidt og under megen kamp med sig seiv drog
454

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0462.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free