- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
471

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. M. Ross: Bjørnson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bjørnson. in*
saa mm forbauælse, da jeg vender mig mod hende for at
meddele hende aoget af min overstrømm ende begeistring
og ser mor min gamle, adstadige mor - med tind
rende øine svinge sit lommetørklæde og vifte omkap med
os alle.
Den gang lærte jeg ham jo ikke at kjende. Jeg var jo
bare en gutunge og han !
Mit bekjendtskab med ham daterer sig fra meget senere
egentlig først fra Munchen i 1874.
I kafé Probst, skandinavernes stamkafé, færdedes den
gang en skrøbelig, tysk litterat, baron v. L., hvis eneste litte
rære fortjeneste var at have leveret den 23de tyske oversæt
telse af Frithjofs saga og i den anledning var reist til Stock
holm for at lade sig fetere og hente sig en medalje pro lä
tens et artibus.
Bjørnson var dengang i Schwatz, hvor baronen havde
faaet fat i ham, kapret et par manuskripter og ladet sig be
tale et klækkeligt forskud paa de kommende oversættelser.
Der forberedtes samtidig en stor sangerfest i Munchen
og en dag i Probst fortæller baronen mig, at han havde
inviteret B. B. til at bo hos ham under denne høitidelighed.
Jeg, som vidste lidt mere om baronen end B. B. (han kom
til at lære ham tilstrækkelig at kjende), blev yderlig for
skrækket og telegraferer til ham: «Sig nei til baronen. Du
kan bo hos mig.»
Paa det fik jeg en meget karakteristisk svarskrivelse:
«Tak! Jeg bruker hver morgen at vaske min krop.
Du maa skaffe et siddebad.»
Det fik jeg laant af Piglhein, 1 og saa kom han.
Fjorten Dage blev han hos mig, hvor han indtog den des
værre fraværende Eilif Peterssens plads og de fjorten dage
staar som merkedage i mit liv.
I dagens løb var han jo tbrfærdelig optaget; alle
vilde have fat i ham, og alle faldt de ind under hans charme.
Seiv gamle professor Konrad Maurer fik sig en portnøgel,
noget som i hele hans lange egteskab aldrig var hændt
(fortalte hans frue), og gik paa rangel med os.
Og der var Lenbach og Wilhelm Busch, Paul Heyse
og mange andre.
1 En kjendt maler i Miinchen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0479.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free