- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjortende aargang. 1903 /
17

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Georg Brandes: Umandigheden hos Goethes helte - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2 Samtiden. 1903.
Umandigheden hos Goelhes holte.
Erklæringen er ganske vist hos Goethe nøiagtig den
samme som hos Beaumarchais. Han har kun udeladt datoen
19. mai 1764 under den. Men vel at mærke hos Beaumar
chais forstaar lakeierne ikke et ord af, hvacl der foregaari
stuen.
I originalen hedder elet ogsaa som hos Goethe: «Denar
med koldt blod beskjæmmet en ærlig pige, fordi De troede,
at hun i det fremmede land var uden bistand, uden hevner.
Saadan handler en nederdrægtig person, en usling. Og der
for erklærer De nu egenhændigt, frivilligt, at De er et af
skyeligt menneske, erklærer det i Deres lakeiers nærværelse,.
der ikke kan forståa os, fordi vi taler fransk (qui ne noas
entenclront pas parce que nous parlons francais). Disse ord
udel od Goethe og maatte han udelade, fordi hans personer
talte tysk og han ikke i stykket kunde betegne en forskjel
mellem de scener, hvori dette tysk forestillede fransk, og dem,
hvori det forestillede spansk. Men han betænkte ikke, at
han derved tilføiede Clavigo et brændemærke, som han ikke
var i stand til atter at udviske.
Hertil kommer, at Goethe ogsaa paa anden maade ved
saa ukritisk at kopiere sin tekst er kommen til at fornedre
sin helt, hvor han vilde hæve ham. I stykket som helhed
er forbindelsen mellem Clavigo og Maria opfattet paa de ger
manske nationers maade. Ægteskabet skulde kun staclfæste
en forbindelse mellem hjerterne. Hos Beaumarchais er ægte
skabet opfattet, som de romanske folk opfatter det, som en
verdslig, praktisk institution. Og saaledes har ogsaa Clavigo
som spanier set det. Derfor er det fra hans standpunkt ikke
latterligt, nåar han siger til Beaumarchais, som har udskjældt
ham: «Forfængeligheden har forført mig. Jegfrygtede at øde
lægge mine uclsigter til en hæderfuld fremtid ved dette ægte
skab. Havde jeg vidst, at hun havde en saadan broder, saa
vilde hun ikke i mine øine have været en übetydelig frem
med kvinde. Jeg vilde have haabet de anseligste fordele af
dette ægteskab.»
Ved en omhyggeligere udarbeidelse kunde Goethe da
have givet Clavigos karakter mere værdighed og derigjennem
større interesse.
Helt tildigtet har han stykkets anden hovedperson Carlos,
i hvem der er som et første tilløb til Mefistofeles. I Mefi-
17

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:20:29 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1903/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free