- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjortende aargang. 1903 /
51

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P. Lykke-Seest: Lotti

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Saa se paa jernbaneuret.»
panden, og han speidede urolig bortover gaden, hvorfra Lotti
pleiede komme.
Om hun nu ikke kom? Om hun var blevet syg?
Aa nei, det var vel bare denne fandens mangel paa punkt
lighed. Forresten, Lotti var ikke saa værst, hun skulde
have ros for det; det var aldrig saa mange minutterne om
at gjøre; men saa havde han ogsaa havt megen formaning
behov for at vænne hende til punktlighed, for gudbevares i
førstningen ! Det var saa merkeligt med kvinder; de vidste
godt, at de kom försent, de stod og pyntede og krøllede sig
og fiffecle sig op paa alle maader, alt imens de tænkte:
nu kommer jeg försent. Men alligevel maatte alle de tusen
smaating ordnes, før de endelig kom saavidt som ud af huset.
De vidste saa vel, at «han venter nok», at seiv om han var
lidt sint, saa gik det øieblikkelig over, bare de «satte trut»
som en unge og vred lidt paa det krøllede hoved. Aa, hvor
de kjendte sine pappenheimere, de smaa!
Han gik frem og tilbage og slog sig paa leggen med
sin stok og smaabandte. Fordømt ogsaa! Dette var for galt,
sandelig skulde hun faa en røffel, nåar hun kom, det var vist!
Saa med ét hk han se en blegrød kjole oppe i gaden. Jo,
det var endelig Lotti. Se, hvor magelig hun tog det, haha,
nei det var mageløst, hun gik, som hun var et kvarter for
tidlig ude. Den blegrøde parasollen med de hvide blonder
hang løst i haanden. Han maatte betragte hende ; vakker
var hun, gang som i polonaise, og saa den babyhatten med
hagebaandet! Han blev rent stolt ved at se, hvor folk snudde
sig efter hende. De tænkte vist allesammen: for en nydelig
liden kattepus.
Lotti stansede foran ham med det uskyldigste smil.
«Lotti, du er ni minutter försent ude!» Han stod med
uret i haanden.
«Ni minutter, aa du da! Jeg gik hjemmefra paa samme
tid som ellers.»
«Jernbaneuret kanske det gaar ni minutter for
fort. »
«Ja naturligvis, jernbaneuret plus samtlige ure i staden,
universitetsuret iberegnet, gaar selvfølgelig for fort, eftersom
du gik hjemmefra paa samme tid som ellers. 0, dere kvin
der! Men i betragtning af din ungdom skal det være dig
51

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:20:29 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1903/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free