- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjortende aargang. 1903 /
152

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. Schück: Nogle blade af forfatterhonorarets historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

H. Schuck.
Men al denne herlighed beroede dog ene ogalene paa fyr
stens naade. Et uforsigtigt ord, og alt kunde være slut. Digteren
maatte derfor først og fremst være flink til at smigre den
fyrstelige forfængelighed og til at kunne ophøie de smaa be
givenheder ved hoffet til verdenshistoriske tildragelser, og
altid staa parat med sine fint formede vers, nåar det fordredes.
Den alexandrinske tids mest berømte digt— Kalimakos’«Bere
nikes håar» —er karakteristisk for den tids poesi . Da Ptolemæos-
Euergetes drog i krig mod Syrien, ofrede hans dronning sit
håar til Afrodite for at opnaa hendes bistand for sii*
egtefælle, og i anledning af denne heroiske handling stemte
Kalimakos sin lyre og beskrev, hvordan gudernc havde be
sväret den ægyptiske dronnings artighed ved at forvandle
hendes håar til et stjernebillede, men hvorledes den afskaarne
haarlok fra stjernehimmelen dog længtede tilbage til sin for
dums plads paa den skjønne dronnings pande. Høfligere
kan man jo ikke være.
Hele keisertiden igjennem havde litteraturen en temmelig
ensartet karakter. Det romerske bogmarked var forunderlig
sterkt udviklet, isærdeleshed nåar man husker paa, at bøgerne
dengang ikke blev trykt, men afskrevne. Dette afskrivnings
arbeide blev saa fabrikmæssig udført af dertil indøvede slaver,
at prisen paa en bog ikke blev saa meget høiere da end i vore
dage. For Martials «Xenier» tog, som vi ved, boghandleren
Tryphon 4 sestertier eller omkring 80 øre, og Martial siger,
at Tryphon kunde sælge digtsamlingen for halv pris og endda
tjene paa den; samlingens boghandlerværdi var saaledes 40
øre. Da nu disse digte optager 14 tryksider, kunde saaledes
en romersk boghandler sælge den tekst, som svarer til et
trykark, for omtrent 45 øre, hvilket jo ikke kan siges at være
for meget, nåar f. eks. Snoilskys digte nu koster omtrent 25
øre pr. trykark.
Naar man tager hensyn til den vel ordnede boghandel
og den billige bogpris, kunde man jo tænke sig, at författa
rens stilling til publikum var den samme da som i vore
dage. Martial havde solgt sit manuskript til Tryphon, Try
phon havde gjennem sine afskrivere mangfoldiggjort eksem
plaret og dækket sine udgifter ved salget. Men saa var det
ikke. Martial fik ikke en sestertie af den boghandler, son
havde övertaget salget af hans digte, og elet af den gode
grund, at nåar et digt blev offentliggjort, kunde hvemsomhelst
152

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:20:29 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1903/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free