- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femtende aargang. 1904 /
291

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingeborg Møller: Fire breve

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Erik.
August.
Fire breve.
Men mest ser jeg dig, som du var den sidste aften, da
du gik fremover skogstien med den forunderlige dvælende
rytme i din gang. Du var saa myg og glidende, Harriet
dit væsen var som en varm bølge. Mindes du første gang,
jeg kom til at streife din haand jeg kjendte dig næsten
ikke, men der för som elektriske gnister fra din hud, din
barnlig bløde hud.
Min lille sky ven, med de tungsindige øine, som du
næsten altid gjemmer under de lange frynser.
Og din fjerne lille stemme, som ligesom taler til mig fra
en tid langt borte den er saa blid, saa hengivende i klangen.
Du ligner en hyacinth, af de mørkeblaa med store, tunge
klokker paa en slank stængel.
I høsten kommer jeg igjen eller du hid og vi skal
vandre sammen under pragtfuldt glødende løv der gydes
ild i vort blod af alt det purpurfarvede omkring os. Min
elskede, min brud jeg vil drikke din unge sjæl, mens du
blegner og dør i min favn.
Du deilige barn, med det sky, men givende blik tænk
paa mig.
Du har ventet længe paa dette brev, og nåar du nu faar
det, blir du meget bedrøvet for en stund.
Jeg vil sige dig, at du ikke maa komme hid i høst — ja,
ikke siden heller.
Og jeg kommer heller ikke til dig det er bedst, at vi
ikke mødes mere.
Naar du nu forundret spørger om grunden til dette,
da vil jeg svare dig aabent det var dit brev.
Tak, elskede, for brevet det var rigt og vidunderligt.
Jeg følte det, som havde jeg faaet en rosendynge kastet over
mig. Men det var altsammen afklippede roser roser, som
imorgen vilde være falmede.
Du synes kanske, dette er unaturligt at sige, men jeg
føler i mit væsens indre, at det er sandt.
Havde jeg elsket dig mindre, da kunde jeg have badet
mig i blomsternes pragt, den tid, de fandtes.
Kjære, kjære Erik!
291

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:21:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1904/0299.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free