- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femtende aargang. 1904 /
497

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: De skandinaviske folks politiske fremtid - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De skandinaviske folks politiske fremticl.
det ogsaa tænkeligt), men at der for de to nævnte lande og
samtlige tyske stater etableredes et fælles udenrigsstyre, hvor
hver stat var forholdsvis repræsenteret. Den høiere enhed,
hvori den omtvistede norsk-svenske udenrigsminister saa
ledes vilde gaa op, kom da til at hede det germanske for
bunds udenrigsminister, og han kunde tilhøre hvilkensom
helst nationalitet inden forbundet. Forbundets diploma
tiske repræsentation ligeoverfor udlandet maatte ogsaa
være fælles, medens de svenske og de norske konsuler
hver for sig, udrustede med den størst mulige myndighed,
varetog sine respektive staters tarv. Fremdeles maatte hærens
spids, den allerøverste hærledelse, være én. Ellers maatte
der ingen konfusion tinde sted i staternes embedsvæsen.
Ingen andre end nordmænd i norske embeder.
Det svensk-norske kongehus’ stilling vilde blive lidt eien
dommeligt, det skal indrømmes. Udåd maatte jo den tyske
eller rettere den germanske keiser repræsentere forbundet.
Da dog det nævnte kongehus vilde faa en ganske anderledes
selvstændig betydning end f. eks. det sachsiske eller det
bayerske, vilde der vel opstaa en hel del vanskelige etikette
spørgsmaal. Men til at ordne dem har man jo diplomaterne.
Saaledes ser dette meget omtalte forsvarsforbund ud,
hvis man for alvor vil drage konsekvenserne. Alt andet er
halvhed og uklarhed. Kun paa denne maade ved man, at
det i den kritiske stund vil være effektivt. Traktater og
garantier har alene et høist problematisk værd; for at for
bundet skal staa fast, kræves der én overledelse, ét uden
rigsstyre, én høieste militærkommando. Og som grundlag
for egeninteressernes samvirkning: økonomisk samarbeide.
Jeg ved, at tanken om en sammenslutning af öven an
givne art vil støde mange. Nu vel, man kan antage eller
forkaste den, den har i ethvert fald den fordel, at den
stiller spørgsmaalet klart og gjør det praktisk overskueligt.
Mange af dem, der har skrevet og talt om et germansk
forsvarsforbund, har visselig ment noget andet. Men jeg
tror ikke, de har tænkt tanken ud.
Det ideale var maaske, at hver bygd i et land i fred
skulde styre sig seiv. Man gjør et afslag og siger, at hvert
land, det være noksaa lidet, i fred skal ordne sit. Men
trangen til gjensidig beskyttelse driver staterne sammen i
større og større samfund. Det gjælder seiv at vælge sit
497

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:21:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1904/0505.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free